10. aug, 2019

Dagen før dagen

Jeg er i skrivende stund innlosjert på rommet mitt i klosteret. Hit kom jeg for noen timer siden. Det var den snille mammaen min som kjørte meg. Hun gikk også i butikken for meg, og kjøpte det jeg trenger av mat. Det eneste jeg ba om, var en pose med pressekannekaffe. Men hun kjørte på med veldig mye annet, også. Dermed tror jeg ikke jeg kommer til å lide noen nød, når det kommer til mat og drikke.

*skriver om kaffe* *får lyst på kaffe* *lager seg kaffe*

Det er fint å være her. Til nå har jeg møtt priorinnen, og en søster som er på besøk fra et annet kloster. I morgen – på den store dagen – skal jeg møte til den Hellige Messe på et veldig ukurant tidspunkt. Når da? Klokken 08:00. Yikes, tenker jeg, og planlegger en tidlig leggetid. Men først skal jeg altså skrive noen ord til dere.

Men hvilke ord skal jeg skrive? Hva har jeg å melde om? Det må jeg tenke litt på…

…ikke-tenke litt på, mener du?

Du måtte skyte inn noen ord, ja?

Er det ikke bloggen vår, kanskje?

Det er visst det.

Kan du ikke ta og skifte til pysj, og komme tilbake og la meg si ordene mine?

*Andrea gjør som Kongen befaler*

Der, nå var du fin og rosa. Får jeg lov?

*Andrea gir ordet til Kongen*

Jesus sier
Dagen før dagen. Den dagen som, for ti år siden, skulle endre hele livet til Månebarnet. Hva vil tiårsdagen by på? Det kan jeg ikke røpe. Men at det blir en rolig, god og velsignet dag, det kan jeg si – allerede nå. Jeg kan si at all den innsatsen Andrea har nedlagt, i sin prosess med å bli den best tenkelige versjonen av seg selv, vil gi resultater. Å høste frukten av dette «noe» som jeg har brukt ti år på å dyrke frem i Andrea. Dette «noe» som Andrea ser gjennom et hjerteformet og rosenrødt filter; men som hun kun ser stykkevis og delt. Hun ser ikke hele bildet – rett og slett fordi hun ikke skal se hele bildet. Det er fordi hun ikke har sett hele bildet, at dere har trodd hun var syk, sinnslidende, gal. Fordi Jesus serverte Andrea en karikatur av sannheten, før sannheten i det hele tatt var tatt ut av ovnen. Ja, vi snakker om «Kaken».

Men Jesus… jeg tror kaken ble ødelagt under steking.

Du tror noe er galt?

Ja?

Fordi?

Fordi jeg alltid tror noe er galt.

Jeg kan fortelle deg, her og nå, at ingen verdens ting er galt. Og den kaken vi venter på – den kaken alle venter på – sitter i en seng i et kloster og skriver samtaler med en indre stemme, som hun skal dele på en nettside som veldig få er klar over at eksisterer.

Du sier at jeg er «Kaken»?

Det visste du vel?

Joda.

Det var alt.

Er du helt sikker?

Jo, én ting må jeg legge til:

Kake til folket! Alle skal få!

- Gud og hans brud