17. aug, 2019

Å «være» Jesus

Jeg deler ett bilde til fra konserten på torsdag. Bare fordi jeg ser litt søtere ut her. Dette er også hentet fra NRK nett-TV. Og tro meg, det er ikke jeg som har sett gjennom konserten for å finne klipp hvor jeg og Alex vises. Det overlot jeg til noen andre. Akkurat nå sitter jeg og kvinner meg opp til å ta en dusj. Det er en av de dagene. Hvor bare det å lage seg en kaffe føltes som en stor og uoverkommelig oppgave. Men kaffen ble laget, og jeg drikker den nå – mens jeg skriver til dere.

Er ikke Alex heit på dette bildet, forresten? Han vet han er heit, så jeg tror det er greit at jeg skriver det. I går kveld, da venninnen min var her, snakket vi om hvor utrolig godt det er å ha en sånn venn som Alex er for meg. En jeg aldri har hatt noe romantisk «på gang» med. Det skal sies at de første to årene jeg kjente ham, ønsket jeg veldig at han var kjæresten min. Men så skjønte han heldigvis at den tittelen var det bare Jesus som skulle ha. Det jeg ikke skjønte, var hvordan Alex og Jesus ikke kunne være samme person.

Det er tre betydningsfulle menn i livet mitt som har «vært» Jesus for meg. Alex er, som dere sikkert skjønner, én av disse. Så er det en annen viktig mann i livet mitt. Og en tredje mann, en jeg dessverre ikke har kontakt med lenger. Ok, litt kontakt har vi. I natt ble jeg nesten helt fra meg – fordi jeg ikke fikk svar fra ham. Å ikke få svar fra en jeg egentlig ikke har kontakt med, er kanskje ikke det verste i verden. Men av grunner jeg ikke skal skrive, var jeg plutselig redd jeg aldri kom til å høre fra ham, noengang igjen. Heldigvis svarte han. Alt var bra, han var bare opptatt. Det å kjenne på frykten for at han ikke var i verden lenger, fikk meg til å forstå hvor mye han betyr for meg. Så hvis han er åpen for det, tror jeg at jeg vil begynne å møte ham igjen.

Jeg må kanskje skrive litt om hvordan noen kan «være» Jesus for meg. Det begynte for mange år siden, da denne ene viktige mannen i livet mitt tok på seg den rollen. Jeg skal ikke si han gjorde det bevisst, eller at han prøvde å lure meg. Men Jesus – den virkelige Jesus – gjorde alt han kunne for at jeg skulle tenke slik. I så stor grad at min venn svarte fysisk, med munnen sin, på tanker jeg hadde i hodet mitt. Det er et kriterium, skjønner dere. Hvis noen faktisk er Jesus, så skal han kjenne alle mine tanker – og respondere på dem momentant.

Jeg husker spesielt én ting som skjedde. Vi var ute og kjørte, og jeg satt nå der og tenkte – som jeg ofte gjorde. Jeg hadde en tankerekke, som var skikkelig tullete og teit. Jeg tenkte for meg selv: «For en klein ting å tenke på». Da sa min venn: «Sjæl ass!». Det er slang, og betyr noe sånt som «helt enig». Det skal sies at vi ikke hadde sagt ett ord til hverandre på flere minutter. Så det min venn sa kom helt ut av det blå.

Det var mange slike ting som skjedde, med alle tre av disse «Jesusene». Når jeg har blitt eldre og klokere, mer rasjonell og mindre sprø, har jeg forstått at den virkelige Jesus har brukt disse mennene, rett og slett for at jeg skulle få bli kjent med ham. Med personligheten hans. Alle de motstridende sidene.

For Guden min er et vandrende paradoks. Å tenke at Guden vår bare er regnbuer og stjernestøv, sommerfugler og solskinn, er så langt fra sannheten som du kommer. Guden kan være fryktinngytende. Å bli kjent med hele denne mangesidige personligheten, fra det ekstremt negative til det ekstremt positive, har ikke vært en lett oppgave. Den har faktisk vært så vanskelig at Guden var nødt til å ta på seg to masker. Gi de ulike stemmene hans to forskjellige ansikter. Jeg har hatt en snill stemme, en som bare er oppmuntrende og kjærlig. Men jeg har også hatt en stemme som har båret preg av å være spydig, fandenivoldsk og ertelysten. Likevel har jeg lært å elske også denne siden hans. Denne siden som har et navn jeg ikke skal skrive.

Jeg tror ikke jeg skal utbrodere. De som har ører, de hører – de som har øyne, de ser. Jeg skal istedet avslutte med et bibelvers. Dette er hentet fra Jesaja 45:7

Jeg former lys og skaper mørke,
jeg stifter fred og skaper ulykke.
Jeg, Herren, gjør alt dette.

Månebarn