20. aug, 2019

Feiende flott

Månebarnet ser ut av soveromsvinduet, og ser en nydelig måne. Det er noe Jesus har på hjertet – i dag også. Andrea har ikke noe særlig idéer eller tanker om hva hun skal skrive om – i dag heller. Dermed skriver jeg – Stemmen i Hjertet til Andrea – hele dette innlegget. Dette er altså…

Jesus som snakker

Andrea har hatt besøk i Minihimmelen i dag. Men aller først var Andrea og hennes gode venn på bakeriet rett over gaten. De satt der ganske lenge, og pratet om løst og fast. Dette er en mann Andrea har vært så heldig å kalle sin venn i mange år. De har hatt perioder med mindre kontakt. Men at hun er svært glad i ham, har hun aldri vært i tvil om.

Vennen til Andrea er en dypt spirituell mann. Og det er vel dette som var årsaken til at de ble venner, en gang i en fjern fortid. Hun hadde hengt en del med ham og hans daværende «gjeng» den sommeren hun ble 16. Men det var altså noen år senere, da Reisen var påbegynt, at de utviklet et vennskap seg imellom.

Vel hjemme i leiligheten, nå i dag, fortsatte samtalen. De hadde også en meditasjon sammen, som førte til at Andrea prøvde å gi kameraten en healing. Han hadde så fryktelig vondt i nakken. Andrea kaster et blikk ut av vinduet nå, og føler Månen ber henne dele det som skjedde. Hun har allerede fått sin venns tillatelse til å dele det. Og nå istemmer himmellegemene og Jesus i koret som ber henne fortelle dere dette.

For Andrea la hendene sine på nakken til sin venn. Så satt de der, helt stille, og prøvde å ikke tenke på noe som helst. Andrea sin venn, den dypt spirituelle mannen, har fått en rekke healinger. Så han vet hva han skal kjenne etter. Han har en sjette sans når det kommer til energier. Og han merket virkelig at noe skjedde da de satt der.

Han kjente energiene jobbet mens healingen pågikk, og han kjente det i lang tid etterpå. Ble nakken noe bedre da? Det var det den ble. Han har brukt mye penger på massasje for dette problemet. Men han har visst ikke fått kjenne på Jesuskraften som formidles av min elskede. Hun er forøvrig åpen for å gi ham mer healing, skulle han trenge det.

Mens jeg er inne på temaet Jesuskraft, må jeg fortelle om noe som skjedde i helgen. Det er nesten en bagatell i Andrea sitt hode. Men så deler vi disse småtingene, rett og slett for å vise dere hvordan livet med Gud bak spakene – med stemmen til Gud som sin livsledsager – utarter seg.

Andrea var jo på kino på lørdag, med to av sine beste venner. Hun kjørte sammen med den ene, mens den andre møtte dem på kinoen. Idet Andrea sin venn parkerte bilen rett ved kinoen, spurte han henne om hun kunne gjette hvem som skulle komme på middag hos ham, neste dag. Da sa jeg – Stemmen i Hjertet til Andrea – et kvinnenavn. Andrea ignorerte meg, og sa «Nei, jeg vet ikke. Hvem da?». Andrea sin venn sa da akkurat det navnet jeg nettopp hadde sagt, snakkende fra hennes hjerte. Da sa Andrea: «Seriøst? Det var jo akkurat det Jesus sa!».

Det var nesten litt pussig, eller veldig godt gjetta, for denne kvinnen var en som Andrea sin venn ikke hadde snakket om på lenge. Andrea fikk beskjed av kameraten om å stole mer på de beskjedene hun får fra meg. Iallfall når det gang på gang skjer at det jeg forteller henne, skal vise seg å være helt spot on, sekunder senere. For dette er selvsagt ikke første gang noe slikt skjer. Det skjer faktisk så ofte at Andrea «glemmer» å dele det med noen. Men da er det bra hun har meg, som husker – og deler.

Ja, det var egentlig alt jeg hadde på hjertet, nå i kveld. Klokken er tolv, Andrea har akkurat drukket opp en kopp gurkemeie-te, og trettheten begynner å merkes. Vi deler dette innlegget sammen med et bilde som ble tatt i dag, hos en annen av Andrea sine gode venner. Noen ganger «kler hun seg ut», og ifører seg jeans og en genser. Jeg synes hun er feiende flott uansett hva hun har på seg. Men så er vi… ja… tross alt gift. Hehehe – det var alt.

- Jesus