25. aug, 2019

En søndag i Sandvika

I dag tok jeg med meg verdens beste Alex Atreyu ut på en liten utflukt. Vi dro til Sandvika, som den eneste ‘byen’ her i Bærum heter. Bærum kommune er veldig stolt av det nyeste tilskuddet i Sandvikas bybilde. Nemlig elvepromenaden deres. Den ble åpnet denne helgen. Så selvfølgelig måtte vi sjekke den ut. Med meg i rullestol for anledningen.

Utflukten begynte med at jeg tok heisen ned i kjelleren og hentet rullestolen. Så fikk jeg den opp i første etasje. Men fra første etasje og ned til hovedinngangen i blokken er det en liten trapp, uten at heisen stopper der. Og jeg klarer ikke løfte rullestolen ned trappen på egenhånd. Så da satt jeg i trappen med rullestolen stående bak meg. Jeg hadde tenkt til å be Alex stå for løftingen, når han kom. Men i stedet var det en jente som gikk forbi i trappen, som lurte på om jeg trengte hjelp. Det gjorde jeg jo, så da var hun snill og løftet stolen ned den lille trappen. Og akkurat da kom Alex kjørende. Han i bil for anledningen.

Alex kom kjørende, og jeg la merke til at bilens registreringsskilt manglet. Jeg gjorde ham oppmerksom på det, og han kunne tenke seg frem til hvor og når det sannsynligvis var falt av. Dermed måtte vi kjøre tilbake til åstedet for ‘ulykken’, for å lete etter skiltet. Han kunne ikke finne det, så vi kjørte hjem til ham i håp om at det lå der han hadde parkert. Men det var ikke der heller.

Da fulgte jeg magefølelsen, og ba ham kjøre tilbake til stedet han trodde det hadde falt av. Jeg ba ham lete rundt i busker og gress. Men han kunne fortsatt ikke finne det. Han satt seg inn i bilen, og vi vurderte å kjøre til Sandvika uten skilt foran på bilen. Det var da det tikket inn en melding på mobilen hans. Faren til Alex – eier av bilen – hadde fått en sms, som han videresendte til Alex. Der stod det at bilskiltet med det og det nummeret var plassert langs veien – akkurat der vi stod parkert, inntil en murvegg. Alex kunne ikke se noe skilt, men det gjorde heldigvis jeg.

Tenk så flaks, da. At den meldingen kom nøyaktig da den kom. Hadde den kommet to minutter senere, ville vi ha kjørt allerede, brutt trafikkreglene og risikert å få en utrivelig bot. Men skiltet var der, og vi klarte å gjennomføre utflukten uten å bryte en eneste regel.

Vel fremme i Sandvika ble det en liten trilletur langs elvepromenaden. Etterfulgt av vegetarburger på meg, og søtpotetfries på Alex. Antrekket for dagen har ventet på en anledning til å brukes. Dermed poster jeg to bilder fra i dag. Dette, og det jeg delte for noen timer siden. Det kan du se her, forresten.

Jeg og Alex var forøvrig ikke ferdig med å henge. Etter turen til Sandvika dro vi hjem til ham. Det kan vi gjøre, når han kan disponere en bil. Skulle vi gått til fots er det dessverre for langt fra nærmeste busstopp, for de demyeliniserte nervetrådene i beina mine. Og det var lenge siden sist jeg besøkte ham hjemme hos ham selv. Vi er stort sett her i Minihimmelen, når vi ikke er ute og flyr. Hva gjorde vi da? Vi så en episode av Stranger Things. Og så mediterte vi. En ettermiddag brukt på noe av det beste jeg vet, med en av de beste jeg har!

I morgen skal jeg møte en søt venninne. En som også er katolikk. Ettersom vi har planlagt å feire katolsk messe på kvelden, bortfalt dette nå i dag. Jeg tror jeg kan koste på meg å sove lenge, en søndag av og til. Men det skal sies at jeg føler ukene etterfølgende en messe søndag formiddag, ofte er de aller beste. Velvel, jeg tror uken som kommer vil være proppfull av hyggelige overraskelser og sterke opplevelser. Og gode møter med Gud; en Gud som vet at kjærligheten jeg har til ham er sterk til tross for at jeg prioriterte å gå på fest lørdag kveld, fremfor å gå på messe søndag morgen.

Og til dere som henger dere opp i at jeg var på fest i går, så kan jeg melde at jeg bare drakk en iskaffe og en vann med smak og kullsyre. Jeg er altså fortsatt avholds. Til Alex, som var sjåfør i går, sa jeg at det egentlig passer meg helt utmerket, dette med å ikke drikke. Null sug etter alkohol, whatsoever. Det føles som en liten seier, ettersom jeg har vært *litt* for glad i rødvin i perioder. Litt etter litt forsvinner lastene mine. Nå som Norge gjør det svindyrt å handle på nett fra utlandet, bortfaller den avhengigheten også. Askese kommer i mange former, og betaler seg på desto flere måter. Det er vel disse betalingene jeg høster, i et liv som aldri slutter å overraske. Følg med videre, så deler jeg ‘lønnen min’ med dere. Det var alt – takk for meg!

- Månebarn