3. sep, 2019

Nøkkelen

Jeg er så trøtt og sliten at det går rundt for meg. Likevel har jeg disse vante tvangstankene om at jeg må skrive noen ord til dere. Så da gjør jeg det.

Akkurat nå befinner jeg meg et helt annet sted enn Bærum. Det var egentlig litt rart, hvordan det gikk til at jeg havnet her, nå i dag. Det begynte egentlig med at jeg bestemte meg for å dra hit på torsdag, for å besøke en god venninne. Mer enn noe fordi jeg ville spise pannekaker på en restaurant i denne byen. Så det var altså planen – å dra hit på torsdag. Men i dag ble jeg vekket av en av mine beste venner, som spurte om jeg ville bli med på roadtrip hit, nå i dag. Jeg sa som sant var, at jeg ikke kunne. Fordi jeg ventet besøk av vaskehjelpen min på kvelden. Så lå jeg og tenkte at det beste hadde vært om jeg kunne avlyse husvasken, og sitte på med min venn til byen hvor pannekakehuset og venninnen min var. Det neste som skjedde, var at vaskehjelpen sendte en melding og spurte om hun ikke kunne komme på torsdag istedet. Problem solved! Dermed ble det kjøretur og en natts overnatting i det fine huset i den fine byen. Og i morgen blir det pannekaker.

Jeg tar meg selv i å slutte å fungere ordentlig, når jeg blir sliten. Det merket jeg nå, mens jeg satt på kjøkkenet med mine venner. Det er som om en rullegardin går ned, og jeg klarer nesten ikke å følge med på samtalen – enda mindre delta i den. Hjernen slutter å virke, og det gjør egentlig kroppen også. Så lengter jeg bare etter å avslutte dagen. Aller helst sovende på eget rom. Det fikk jeg heldigvis lov til av vennene mine. Om jeg faktisk sovner er jo et annet spørsmål. Men å ligge med lukkede øyne på et mørkt rom med hodet tømt for tanker, kan være vel så bra. Det er vel ‘eremitt-tendensene’ mine som gjør seg gjeldende. Behovet for å ikke snakke med noen andre enn Stemmen i Hjertet. Og ‘stemmen i hodet’, når han ønsker å prate.

…og nå vil én av mine eteriske livsledsagere si noen ord.

Én av oss? Er vi flere?

For å gjøre det lettere å se forskjell på lys og mørke, figurerer du som to separate personligheter.

Det var en fin måte å forklare sammenhengen mellom godt og ondt.

Det var dine ord, Jesus.

Er det ikke alltid det? :)

Har du noe på hjertet?

Har jeg ikke alltid det? ;)

Du får si ordene dine. Så må jeg legge meg.

Mange takk! Det skal du få lov til :-*

Dette er altså…

Jesus som snakker
Andrea prøver å meditere for å se hvilke ord jeg har til henne, og til dere. Men dette er en ‘direkte diktat’, og jeg gir min brud ordene underveis. Akkurat nå ber jeg henne dele noe som skjedde i dag. Hun har ikke lyst; hun prøver å lukke øynene og skru av tankene for å fremkalle hva som helst annet å skrive. Men hun har egentlig ikke så mye valg. Har du vel, Andrea?

Jesus, jeg liker ikke å dele slike ting.

Joda, det gjør du. Fortell oss nå hva din kjære venn Kefas skrev til deg på sms i dag.

Nei!

Andrea… Gjør som Guden din ber deg om. Hvis ikke skal jeg sørge for at du er tissetrengt hele dagen, hver dag i en uke.

Du er bare så utrolig teit! Greit. ‘Kefas’ sa:

«Døra er Jesus og nøkkelen er deg!»

Det var alt :)

Gud og hans brud