4. sep, 2019

Han som er i verden

Hei, verden!

Hei, Månebarn.

Jeg tror ikke det var slik dette innlegget skulle være.

At du snakker med ‘verden’?

Jeg vet hvem som er i verden. Å snakke til ham føles ikke som noe jeg burde gjøre så hele internettet ser det. Jeg føler egentlig ikke at jeg skal skrive noe som helst.

Jeg er uenig. Jeg mener du skal fortelle hva du driver med nå.

Akkurat nå lytter jeg til Radio 3,16. Det er en kristen radiokanal. Samtalen som foregår nå er en eksegese av en bibeltekst.

Hvilken bibeltekst er det, da?

Det er fra Matteus 16, når Jesus spør disiplene hvem de tror han er, og Peter tar til orde og sier han tror Jesus er Messias.

Hva tror du Jesus følte da?

I og med at han trolig hadde visst dette om seg selv store deler av livet, må det ha føltes veldig godt å høre det fra et annet menneske.

Tror du det føltes litt som en tre etasjers marsipankake med en kongekrone på toppen?

Hvor vil du med dette?

Kanskje jeg bare vil føre en samtale med bruden til Guden?

Bruden til Guden har ikke noe annet valg enn å prate med deg… mørkets fyrste… til hele internettets skue.

Du liker det så dårlig at du sitter og skjelver.

Jeg gjør det.

Men jeg er ikke farlig for deg. Du vet det, gjør du ikke?

Selvfølgelig vet jeg ikke det. Hvordan kan jeg stole på djevelen når han sier han ikke vil meg noe vondt, når alle vet at djevelen er ‘løgnens far’?!

Et sant paradoks.

Egentlig føler jeg det er helt på trynet bakvendt at jeg, som prøver å være en nonne, i det hele tatt gir deg spalteplass.

Men så vet vi begge to at du har veldig lite du skulle ha sagt, når disse innleggene blir skrevet.

Hva skjer hvis jeg streiker?

Hvis du slutter å skrive blogg?

Ja.

Vil du gi det et forsøk?

Jeg vet ikke. Hvis bloggingen min, og mine tvangstanker om å alltid holde leserne oppdatert om hva som skjer i dette livet, fører til at Lucifer får besudle denne nettsiden…

…da har det blitt destruktivt?

Har det det?

Har du kommet til et punkt hvor du må vurdere om det store internettet har nytte av å lese ordene våre?

Det kan virke sånn…

Ta deg noen dagers pause, da. Se om det gir mersmak.

Ok.

*Lucifer forteller Andrea hvilken dag bloggpausen er over* *det er hemmelig for dere* *Andrea skjelver ikke lenger* *Lucifer sier unnskyld til de av dere som blir skremt av at han har fått komme til orde* *Jesus gir Andrea en ‘tommel opp’ og klarsignal for å publisere dette innlegget* *Andrea føler seg håpløst fjernstyrt og viljeløs* *Jesus kysser Andrea på pannen og forsikrer henne om at det blir noe bra ut av dette, også*

Takk for oss, det var alt – for nå.

- JesusogKristus.com