5. sep, 2019

Forstokkede vrangforestillinger

Natt til i dag, etter at jeg hadde skrevet det forrige innlegget, lå jeg og tenkte. Det jeg tenkte på, var hvor lurt det er av meg å basere en avgjørelse på en samtale med djevelen. Kort fortalt kom jeg frem til at det ikke var lurt i det hele tatt. Og så hadde jeg skikkelig lyst til å skrive til dere i natt og dele det jeg kom frem til. Men behovet for søvn var sterkere enn behovet for å blogge. Dermed kommer det innlegget nå istedet.

Det er mange grunner til å ikke basere ‘viktige’ avgjørelser på resonnementer gjort i samråd med mørkets fyrste. Én av grunnene er at han på sett og vis er min/vår motstander/antagonist. Så tenker jeg jo at i den grad jeg jobber for Jesus, blogger for Jesus, og har et oppdrag gitt meg av nettopp Jesus, er det helt naturlig at Lucifer ikke liker at jeg gjør denne jobben. Og dermed gjør alt han kan for at jeg skal slutte å blogge.

Om jeg kan love at han aldri skal få komme til orde, noengang igjen, kan jeg ikke fortelle dere. Det som kom frem i innlegget i går, var at jeg har svært lite jeg skulle ha sagt. Og det er veldig sant. Tro meg, da jeg så hvor det bar da jeg skrev det innlegget, hadde jeg bare lyst til å lukke dokumentet og slette det. Men Gud ba meg fortsette. Han styrte fingrene mine, da de danset over tastaturet. Som han alltid gjør.

*Andrea blir satt til å gjøre alt annet enn å blogge* *hun rydder hele leiligheten, tar oppvasken, bytter sengetøy og setter på en klesvask, før hun får fortsette*

Greit, da var alt klart til at den søte vaskehjelpen min kan komme. Og jeg føler jeg ikke har noe som helst hengende over meg – slik at jeg kan fortsette å skrive, uten dårlig samvittighet. Solen har kommet frem, iløpet av tiden jeg har skrevet på dette innlegget. På høyttaleren har jeg Radio 3,16. Ikke det at jeg faktisk har en radio. Men jeg har lastet ned appen til radiokanalen, og spiller den fra mobilen til bluetooth-høyttaleren. Alt man kan gjøre, i vår høyteknologiske hverdag. Noe annet jeg kan melde om, er at jeg plutselig har masse plass på harddisken på laptopen min. Jeg hadde på et tidspunkt så lite som 400 megabyte. Og jeg lette rundt på nettet etter en ny PC. Men jeg tror det kan utsettes – når ledig plass frigjøres uten at jeg må gjøre noe annet enn å be til Gud om mer plass. Alt man kan gjøre når han du er gift med er Skaperen av hele Universet.

Og nå… vil Skaperen av hele Universet si noen ord. Dette er altså…

Jesus som prater
Hei alle sammen! Hei, Månebarn! Var du fortvilet, da du trodde du ikke skulle få skrive blogg på en hel uke? Jeg vet du var det. Men så tok det ikke lang tid før jeg sa at du ikke skulle la Satan diktere hvordan du skal gjøre jobben din – før jeg sa du ikke skal ta ordre fra han vi egentlig ikke skal ofre et sekund av vår oppmerksomhet.

Var det en ordre? Nei, men det var et forslag. Djevelen spiller på frykten din. Dette vet du veldig godt. Og nå fryktet du at fordi du har sprukket og kjøpt snus, enda du vet du må slutte, var du i ‘det ondes’ vold i så stor grad at nå var det han som ville komme med ordene, skulle du fortsette å blogge. Hva sier Jesus om disse tankene? At det er forstokkede vrangforestillinger som på ingen måte medfører riktighet. Det er ikke med dette sagt at jeg ikke vil du skal slutte å snuse. Men det klarer du fint, skatt. Du er sta som få, og en av de sterkeste jeg kjenner. Jeg sier ‘ganbatte yo’, som er japansk og betyr ‘lykke til’.

Jeg skal avslutte nå. Men først må jeg si noen ord om denne staheten din. Den som på mange måter er gudegitt og himmelsendt. Den som er en av dine sterkeste sider. Når den brukes riktig, vel å merke. Du er så sta, min brud, at bestemmer du deg for å snu opp-ned på Jordkloden, kommer du til å klare det. Du er så sta at hvis du ønsker å flippe hele Melkeveien, og få galaksen til å spinne i motsatt retning, kommer du til å gjennomføre det. Det var alt – sier han – og deler en liten strofe fra sangen Moonchild av The Cats:

«You make the devil cry, an honest man lie, the sun rise in the west»

Gud og hans brud

Ps: Bildet er fra den forrige gangen leiligheten var så ryddig som den er nå.