10. sep, 2019

Min visjon

Jeg har egentlig ingen tanker om hva dette innlegget skal handle om. Men jeg fikk beskjed om å ta et bilde av min seneste facebook-status. Så da er det kanskje ‘himmel på jord’ jeg skal drøfte? Det kan virke sånn. Legg merke til tidspunktet statusen ble postet, 01:44. Det er et fint tall. Noen av dere vet hva tallet 144 betyr for meg – og for mange andre. For dere som ikke vet det, er dette Guds tall. På samme måte som djevelen har sitt tall, har Gud ett. Og bare så det er sagt, var det ikke planlagt å poste noe akkurat på det tidspunktet. Det bare ble sånn. Og jeg la merke til det først nå.

Hva skal man si om ens utopiske forestillinger om verdens fremtidsutsikter? Og har jeg ‘utopiske forestillinger’? Går jeg ikke rundt og frykter det stikk motsatte? Jo, jeg gjør det. Likevel har jeg denne stemmen inni meg som hardnakket påstår at ‘himmel på jord’ på alle måter ligger i min, og i mange andres, fremtid. I denne levetiden. Mens jeg er på Jorden. Stemmen som sier dette, er noen ganger veldig sterk og høylytt. Og noen ganger er den bare en svak hvisken. Men den er der alltid – og minner meg på at alt det som er mørkt og skummelt og farlig bare er en illusjon. Det er kjærlighet vi kommer fra, det er kjærlighet alt består av – og det er kjærlighet vi skal returnere til.

Jøss, tenker jeg. For det er jo som alltid Jesus (nevnte indre stemme) som forfatter innlegget. Å sette seg ned for å skrive, uten en eneste tanke, kan altså resultere i en tekst om verdens strålende fremtid. En fremtid, en visjon, som ikke står spesielt sterkt i bevisstheten min. Fordi jeg er nedsyltet i ‘verden – og han som er i den’. Jeg er nedsyltet i tanker om spinnville verdensledere, gjennomgående korrupsjon, klimakatastrofer og hva som kan kalles ‘ondskapen i sin reneste form’. Det er ikke så langt unna plottet i filmen Jupiter Ascending. Hvor menneskene på Jorden bare er valuta; liv som kun eksisterer for å gi mennesker utenfor Jorden evig liv. Men det var ikke dette jeg skulle skrive om… tror jeg.

*Andrea skjelver litt, enda hun ikke er kald*

Kanskje det var det jeg skulle skrive om. ‘Ondskapen i sin reneste form’, som angår oss alle – som bare holder oss i live fordi det tjener til dens agenda. Allerede for ti år siden ble jeg presentert for denne tanken. Da kom jeg over ordet ‘sheeple’. Brukt om menneskene i verden. At ‘ondskapen’ bare ser på oss som en flokk dumme dyr.

*Andrea skjelver så hun nesten ikke klarer å skrive*

Men skrive skal jeg. Kanskje er det ‘ondskapen’ selv som sørger for at jeg skjelver – fordi han ikke ønsker at jeg skriver det som i skrivende stund skrives. Han som er i verden, og som styrer mesteparten av de tingene jeg frykter. Heldigvis har vi en god tone, på tross av at jeg stort sett ikke liker det han foretar seg. Å bli kjent med Jesus åpner faktisk opp for å forstå ‘ondskapen’ bedre. Det gjorde iallfall det for meg. Men det var en ti år lang prosess. Og for å svare på spørsmålet Guden stiller, i denne facebook-statusen, så hadde det vært deilig å bare seile gjennom livet uten å ha kjennskap til hvor komplett gjennomsyret av ondskap ‘alt’ er.

Men hvordan kan en planet i et univers som faktisk er laget av kjærlighet, være gjennomsyret av ondskap? Det er et godt spørsmål. Mitt svar må være at man trenger mørket for å anerkjenne lyset. Det er vel svaret jeg gav Jesus i denne statusen, sagt med andre ord. Så nei, jeg er ikke sint på Ham. Ikke det spor. Hadde jeg ikke ‘våknet opp’, ville jeg heller ikke hatt en så dyp og god relasjon til Han som har skapt alt. Og bare så det er sagt, så har Han skapt ondskapen også. Med en hensikt, med en plan, med en agenda. Det er Gud i sin essens – Han bruker mørket for å vise oss lyset. Eller så har Han plassert mørket der, for at vi bevisst skal velge lyset.

En verden hvor alle faktisk velger lyset, hvor alt det som er mørkt og skummelt og farlig er i ferd med å bli utradert fra den kollektive hukommelsen. Jeg drømte det var fred på jord, sang mammaen min for meg da jeg var barn. At det var fred i så stor grad at ingen visste hva et våpen var, engang. Det er min visjon – sammen med tanker om fri energi, svevende biler, svevende byer, biologisk nedbrytbar plastikk, nok vann til alle, ingen dyr på tallerknene, ledere som faktisk vil folkets beste. Og mer enn noe – en verden hvor min elskede sitter på tronen i tusen år. Ja, det var visst alt.

- Månebarn