12. sep, 2019

Urørlig

Jeg må bare fortelle dere om gårsdagens to *bittesmå* metafysiske kakestykker. Det er hva jeg kaller disse tingene som skjer som, i mitt hode iallfall, ikke kan være fra noen annen enn Gud.

Det første var at det dukket opp et bilde i nyhetsoppdateringen min på facebook. Et bilde av en foss i Norge, som rant ned fra en klippe omgitt av skyer, som nesten så ut som den svevde i luften. Det er basically dette Gud viser meg, som mentale bilder eller visjoner, når han skal minne meg på hvor fantastisk trygg jeg er, i mitt komfortable univers. Bildet var delt av en online-venn fra USA, og bildeteksten fortalte at det var tatt i Norge. Nærmere bestemt Romsdalen. I visjonene mine sitter jeg ytterst på denne klippen, ved siden av fossen, og er helt uaffektert av verdens voldsomme pågående plager. Jeg har ikke tenkt at landskapet i visjonen var en *svevende* øy, eller noe sånt. Men i andre visjoner befinner jeg meg ganske riktig i en verden flere meter opp i skyene.

Det neste jeg skal dele, skjedde da jeg lå i senga og prøvde å sove. Jeg ble, i et lite øyeblikk, overmannet av frykt og angst. Da sa stemmen til Gud disse ordene: «Har du glemt det?», etterfulgt av en visjon eller et mentalt bilde, av ett skrevet ord. Ordet «Gudskraften».

Jeg har ikke glemt det. Men jeg trenger å minnes på det kontinuerlig. Den ondes piler hagler mot meg uten stans. Det er bra det eneste djevelen kan gjøre, er å gjøre meg redd. Sånn sett er jeg urørlig og usårbar. Det var alt om de seneste kakestykker og visjoner. Nå har jeg forresten fått på meg en nydelig kjole – den på bildet, og skal ut og være søt. Ha en god torsdagskveld, alle sammen. Så kommer det sikkert flere ord om litt!

- Månebarn