13. sep, 2019

Min versjon av verden

I dag satt jeg i baksetet i en bil, sammen med to stykker som står meg nær. De hadde en opphetet diskusjon som førte til at den som satt på passasjersiden gikk ut av bilen og smalt døren igjen. Da hørte jeg – ikke fra mitt eget hode, men fra bilen – disse ordene: «Jeg lurer på hvordan det føles å være sint». Jeg spurte sjåføren hvor stemmen kom fra. Svaret var at det var Siri. Altså Apple sin talestyrte AI-assistent. Greit, så nå lurer den kunstige intelligensen på hvordan det føles å føle. Vi lever så absolutt i en høyteknologisk tidsalder. Hvordan det kommer til å utvikle seg, i de kommende årtiene, er ikke godt å si. Vi får håpe det ikke ender som i Netflix-filmen I Am Mother. Med at roboter og kunstig intelligens utraderer alt liv på Jorden.

For noen måneder siden leste jeg en tankevekkende tekst. Det var en tekst om de to motsetningsfylte versjonene av verden. Og deres langsiktige fremtid. Der stod det at den verdenen jeg tror og håper at jeg befinner meg i, er på vei mot den utopien – det Paradis på Jord – som loves oss i våre religiøse skrifter. Mens den verden jeg verken tenker på, snakker om, eller på andre måter forholder meg til (prøver på, i det minste) har en dyster og dystopisk skjebne. Og at negaverset sin fremtid på alle måter omhandler at kunstig intelligens tar over verden – slik mange filmer og serier har d e s e n s i b i l i s e r t oss for.

Dette er et ord som betyr «å gjøre ufølsom». Og handler i bunn og grunn om at et scenario presenteres for oss i popkultur først, slik at det, når det skjer i virkeligheten, vil være lettere å gå med på – lettere å svelge.

*det står helt stille i hodet til Andrea, og hun klarer ikke fullføre innlegget på egenhånd*

Vil du ta over, Jesus?

Får jeg lov?

Kanskje.

Jeg tolker det som et ja ;)

Dette er altså…

Jesus som prater
Grunnen til at jeg tar over skrivingen, er ikke fordi vi skal snakke om negaverset. Enda Andrea ikke forholder seg til denne verdenen, har ikke jeg problemer med å uttale meg – når det kommer til vanskelige temaer. Men det var altså ikke dette som var på agendaen, akkurat nå.

Det jeg derimot skal skrive om, er… *Andrea skrur av tankene* …utopien(!) Det er mye hyggeligere, tenker Andrea, og senker skuldrene litt. Hun vet noe av det som skjer i negaverset må deles og drøftes. Likevel liker hun å stå stødig i sitt lyse univers, og lukke øynene for at det i det hele tatt eksisterer noe annet. Ved å ikke forholde seg til den negative versjonen av verden, fremelsker, befester og realiserer Andrea den positive versjonen av verden. Den fantastisk gode verden, som vi har døpt F a n t a s i a .

Den positive versjonen av verden som for noen er kjent som Himmel/Paradis på Jord, for noen omtales det som 5D-virkeligheten, og for Andrea, Alex og Jesus heter det altså Fantasia. I Fantasia er min – Gudens – medvirkning i hverdagen like selvfølgelig som at solen varmer og vinden blåser. I Fantasia kan alt skje; i Fantasia er mirakler for hverdagskost å regne. Bønnesvarene kommer på løpende bånd, og synkronisitetene er så hyppige at man til slutt ikke husker hvordan verden var før Guden ble en del av virkeligheten.

Den verden jeg har lovet dere – er rett rundt neste sving. Eller så er den her allerede, bare du stiller deg inn på riktig frekvens og ‘skrur på velsignelsene’. Hvordan, spør du? Hvordan skrur du på Gud i livet ditt? Det har vi snakket mye om, Andrea og jeg. Det er så enkelt som å skru av tankene – og lytte til meg. Avslutningsvis skal jeg dele en tekst min kjære kone skrev for noen måneder siden. Den er på engelsk, da. Og skulle bli en kul sang. Kanskje blir den det, en dag i en ikke så fjern fremtid. Dette er altså Månebarnets ord om veien til Paradis:

You know that I know it
But it’s hard to believe
This feeling of wholeness
Takes years to conceive
Going through the stages of evolving
Never knowing what I’m gonna be
Paradox is I’m going to get there
Shining for the whole wide world to see

Paradise within
Sounds just like a fairytale
All this talk of sin
Keeps the ship from setting sail
We are there
If we want
Breaking free
The only thing we need to do
Is to listen – listen – listen
We are there

- Gud og hans brud

Ps: Sjekk ut den nyeste tegningen til Andrea!