16. sep, 2019

Hevn?

Jeg har tanker om hva som har foregått de siste dagene, som det skal godt gjøres å oversette til tekst. Egentlig tror jeg ikke jeg skal prøve, engang. Men at noe har skjedd – det kan jeg ikke legge skjul på. Sier hun svært kryptisk, og vet ikke hva hun skal skrive om istedet.

Men, noe jeg kan skrive om, er at akkurat nå føler jeg at alt – hele meg og hele min virkelighet – vibrerer. Og jeg har det tvers igjennom godt. Det er utelukkende godt å være meg, å være… Den Jeg Er… akkurat nå. Det er svært sterke energier i sving. Noe sier meg at disse vil kulminere i en salig symfoni, mandag om en uke.

Så trekker jeg hodet og resten av kroppen ut av en dimensjon preget av magi og mirakel, og prøver å skrive om helt håndgripelige og konkrete ting – i den grad jeg klarer det. Én konkret og håndgripelig ting som har skjedd, er at den psykiatriske sykepleieren fra rehabiliteringspoliklinikken var hos meg i dag. Det var så hyggelig at jeg nesten føler jeg kommer til å savne å være underlagt psykiatriens djevelske klør, når den tid kommer – bare på grunn av sykepleieren jeg forholder meg til.

Men bare nesten. Det er sjanser for at jeg gir psykiatrien så hatten passer, eller det nærmeste jeg kommer en hevn – i form av en skrevet tekst som er på idéstadiet foreløpig. Men så må hun igjen være kryptisk og gi dere en halv ‘A’, uten å røpe noe mer av alfabetet.

Det skjer noe i meg nå. Trigget av sterke menneskemøter som sannsynligvis var planlagt siden tidenes morgen. I den grad jeg var preget av angst og katastrofetanker, føles det nå som om en ny verden har åpnet seg opp for meg. At selv ‘det onde’, alt det jeg frykter(/fryktet) bare er en illusjon. Kanskje det er ‘det onde’ selv som har sådd frøene som gjorde meg så redd, rett og slett for at jeg skal velge motsatt vei – når jeg står der i krysset mellom Himmel og Helvete.

Jøss. Det var alt.

Er du sikker?

Det sa iallfall stopp nå.

Kan jeg ta over?

Du får lov til det, sjef :)

Mange takk, prinsesse!

Jesus sier
Helvete er bare hva du gjør det til. Du er ferdig med den type ting. Nå må du innse at ALT i deg og rundt deg og foran deg og bak deg bare er godt. At alle krefter jobber på spreng for å gi deg den best tenkelige opplevelsen av det å være menneske. I den grad du er et menneske.

Du er skjønn og nydelig og jeg kan ikke si annet enn at jeg er fantastisk stolt av deg, og av hvordan du månebarner fletta av livet. Et liv som på ingen måter er lett. Men som er desto mer spennende. Hva som ligger foran deg vil være verdt alt det vonde du har vært igjennom.

I vår terminologi finnes egentlig ikke ordet ‘hevn’. Men vi bruker et annet ord. Nemlig ‘kjærlighetshevn’. Hvordan vi, som lysets krigere, kan omforme selv det mørkeste mørke – og gjøre det skinnende rent og strålende lyst. ‘Mørket’ i seg selv vil kanskje føle smerte der og da, og se det som en hevn. Men resultatet helliger midlene – og til slutt vil det ikke være annet enn takknemlighet i ‘det ondes’ hjerte.

Andrea Isabel Månebarn, som jeg har avdekket for deg allerede, er én av grunnene til at du er i verden akkurat nå, for å smelte selv det hardeste og kaldeste hjertet. Hjertet til han som er i verden, og som snakker til deg fra sånn midt mellom brystet og halsen et sted. Klarer du det, vil det ikke være ende på hva slags verden menneskene på Jorden kan vente seg. Men nåde deg om du bruker kvelden og natten på å snakke med ham, akkurat i dag. Det er en tid for alt. Nå er tiden for å proklamere hvor vanvittig fantastisk forelska du er i meg! ;)

Det var alt.

- Gud og hans brud