20. sep, 2019

Den nye normalen

Her om dagen skrev jeg på facebook at jeg øver meg på å ha det uendelig godt uten å dele det med hele verden. Men jeg tror dette blir ett av de innleggene. Et slikt innlegg hvor jeg prøver å sette ord på den utrolige lykkefølelsen jeg kjenner på – som fyller hver celle i kroppen min og som manifesterer seg også i den virkeligheten jeg observerer. Hvordan da? Jeg erfarer at når jeg er i denne tilstanden, kommer jeg over flere positive nyhetssaker. Som for eksempel dyrearter de trodde var utdødd, som har blitt observert i naturen. Eller lure og oppfinnsomme måter å løse diverse verdensproblemer. Det forteller meg bare at hele min virkelighet er god – når jeg har det godt.

Nå har jeg et par timer for meg selv, sittende i den velsignede sofaen i den velsignede stuen i min velsignede enhet i et himmelsk slott. Etterhvert kommer det folk. Først en av mine aller kjæreste venninner. Deretter to godt voksne menn. Så skal alle fire sitte i stuen, drikke kaffe og spise kake. Det ble rullekake med jordbær for anledningen. Jeg er ikke en så god vertinne at jeg faktisk baker en kake. Den er kjøpt på Kiwi. Men gjestene pleier ikke klage – de er glade bare de får noe godt.

Dette blir første gang vi samles, alle fire. Alle disse menneskene kjenner hverandre, fra forskjellige sammenhenger. Så da hadde jeg den gode ideen at vi skulle møtes for å snakke om Jesus. For dette er veldig engasjerte kristne folk. Man kan vel kalle det et slags bibelmøte. Jeg og de to mannfolkene har hatt noen sånne treff allerede. Men det blir første gang venninnen min er med på det. Når jeg er ferdig med dette innlegget skal jeg henvende meg til Jesus og be ham sørge for at det blir en vellykket kveld med sterke gudsmøter. Han pleier å høre på meg, når jeg ber ham om noe. Så jeg kan egentlig på forhånd forsikre dere om at vi kommer til å kose oss.

Men ja, jeg må fortsette å snakke om det jeg begynte innlegget med. At jeg har det så fantastisk bra(!) Alex sier det henger sammen med den kraftfulle healingen jeg fikk her om dagen. Det er godt mulig det er forklaringen. Men så tror jeg, i mitt stille sinn, at dette er sammensatt og skyldes mange ting. At healingen var en katalysator, er nok veldig sant. Og mannen som gav meg healingen. Å snakke med ham gjør at ja-følelsen min sprenger alle skalaer. Men ta det med ro – jeg er fortsatt jenta til Jesus. En Jesus som fyller meg med verdens beste følelser – sammenliknbart med hva du føler når du nettopp har fått det første kysset av mannen du har vært betatt av i ti år.

Og ja, tenkte jeg det ikke. Nå vil Jesus komme til orde.

Får jeg lov?

Selvsagt :)

Takk, min brud!

Jesus sier
Jeg har skrudd på ja-følelsen til Andrea, ved å bruke ulike virkemidler i livet hennes. Hun har helt rett i at det er sammensatt og skyldes flere ting. Man kan ikke bake en kake med bare én ingrediens – for å fortsette på den metaforen vi nevnte sist.

*Andrea får en sms og skjønner at hun må ta en tur ut og gjøre noe viktig, før gjestene kommer* *Jesus og Andrea fortsetter å skrive når det er gjort*

Da var hun hjemme igjen, den flotte og fantastiske fruen min. Og jeg – Jesus – skal avslutte innlegget. Hva konkluderer jeg med? At det Andrea (og jeg) melder om nå, er den nye normalen. Mennesket er ikke ment å mistrives og alltid ha ett eller annet å klage på. Andrea er iallfall ikke ment å befinne seg noe annet sted enn i en konstant tilstand av Himmel – både på innsiden og utsiden. Andrea sin opplevelse av ‘Himmel’ er så sterk og så omfattende, at det ikke er usannsynlig at hun klarer å dele denne tilstanden med hele hennes univers. Hele hennes univers. Så avslutter jeg med den vanlige frasen: Det var alt.

Gud og hans brud