25. sep, 2019

Det tvilende hjertet mitt

I dag har jeg blitt kalt ‘dronning’ to ganger, av to forskjellige mennesker i livet mitt. Likevel har denne dagen vært dagen jeg har følt meg minst som en ‘dronning’, noensinne. Jeg har vært så langt nede at jeg bokstavelig talt lå under bakken – og planla min egen begravelse. Ok, var det egentlig ille? Neida, jeg smører litt tykt på. Akkurat nå har jeg det mye bedre, bare så det er sagt. Og etter at jeg har skrevet dette innlegget, skal jeg bruke resten av kvelden på å lese. Faktisk. Jeg har kjøpt en bok, skjønner dere. En bok skrevet av en herlig dame jeg kjenner. En dame som har fulgt meg på denne reisen – og som til og med var i ‘bryllupet’ mitt. Hun var en av de som kalte meg ‘dronning’ i dag. Eller, hun hadde skrevet det i en hilsen til meg, inni boken. «Dronningen av Jesu Hjerte», kalte hun meg. Var ikke det fint, så vet ikke jeg(!)

Boken ber meg bokstavelig talt om å ‘ta på meg kronen min’, fordi den var laget spesielt for meg. Forfatteren skriver også at når jeg klarer å se, omfavne og nyte min egen kongelighet – kommer resten av verden også til å gjøre det. Det er fine løfter, og jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på denne skatten av en bok. Hvem vet, kanskje vil også dere merke forskjell. Kanskje vil mine små visitter i de mer dystre og håpløse sfærer forsvinne helt. Det er jo ren nytelse som er ‘den nye normalen’, skal jeg ta Jesu ord bokstavelig.

Hva har jeg gjort i dag, da? Ettersom jeg hadde overnattingsbesøk på sofaen, måtte jeg stå opp og være noe i nærheten av en vertinne. Jeg sørget i det minste for kaffe til meg og bestevenn. Så var det morgenstell og alt som skal til for å se ut sånn jeg liker å se ut. Og så kom det en taxi og hentet meg. Jeg skulle til sykehuset og få den månedlige dosen med ms-medisin. Det var slik det alltid er, veldig hyggelig – og med god kaffe. Spesielt for i dag, var at taxien som skulle kjøre meg hjem igjen kom veldig presist. Jeg ventet ikke på den i fem minutter, engang. Da taxisjåføren spurte om det var greit at han stoppet på en bensinstasjon for å kjøpe kaffe, var det helt greit. Jeg var uansett hjemme over en time tidligere enn hva jeg pleier. Det sier litt om tilbudet ‘pasienttransport’. Men det var ikke noe jeg skulle bruke spalteplass på, nå i kveld.

Når jeg tenker meg om, var det faktisk bestevenn som laget kaffen i dag tidlig. Vet dere hva han også gjorde? Da jeg var på sykehuset, støvsugde han hele leiligheten min. Jeg kom hjem sånn halvveis på gråten fordi jeg syntes så synd på meg selv. Og da jeg så hva han hadde gjort mens jeg var borte, svulmet hjertet og det kom nesten en tåre. Han hadde forlatt Minihimmelen helt prikkfri, og det var ikke måte på den takknemligheten jeg følte for å ha akkurat ham som en av mine nærmeste, akkurat da.

Så følte jeg at det prikkfrie gulvet fortjente at også jeg gjorde en innsats. Dermed har jeg, i løpet av kvelden, gjort masse husarbeid. Skal jeg ramse opp alt jeg har gjort? For det første skiftet jeg sengetøy på sengen min, og vasket det. Sammen med sengetøyet gjesten min har brukt, og alt av håndklær og kluter som har samlet seg opp. Dessuten tok jeg oppvasken. Og jeg tok ut alt som stod i kjøleskapet og vasket innsiden av det. Dette var fordi kjøleskapet luktet død og fordervelse. Men jeg tror jeg fant ut av det, og at lukten er fjernet. Men strengt tatt tror jeg at jeg trenger en second opinion, da jeg nesten var blitt litt ‘blind’ for den ekle lukten. Jeg vet ikke hva den dingsen heter, som lukten kom fra. Men jeg gikk over den med både salmiakk og grønnsåpe. Og stakk fire q-tips nedi, for å fjerne skitt.

Det siste jeg gjorde, av sånne huslige ting, var å gå på butikken og kjøpe fire kluter. Mest av alt fordi den eneste kjøkkenkluten jeg faktisk likte, forsvant i klesvasken i dag. Det er sånt som aldri skjer meg – tro det eller ei. Og jeg som følte hele verden var imot meg, så den forsvunne kluten som det største slaget i trynet livet har gitt meg på lang tid. Det sier kanskje litt om hvor fint og problemfritt alt er om dagen, og hvor få skuffelser jeg møter på.

Men hvorfor har jeg følt meg så langt nede? Når sant skal sies, vet jeg det nesten ikke selv, engang.

Kan jeg komme med min teori?

Må du?

Jeg må visst det.

Greit, kjør på.

Mange takk!

Jesus prater
Du føler deg som crap fordi du ikke klarer å stole på løftene mine. Når du ikke stoler på at det jeg forteller deg er sant, er det ikke rart du føler helvete kryper inn under huden på deg. Jeg skal forøvrig sørge for at det tvilende hjertet ditt blir sikker i sin sak. På mine finurlige måter. Det var egentlig alt. Nå skal du gjøre deg klar for kvelden, og fordype deg i boken til Cassandra!

- Gud og hans brud