28. sep, 2019

Bebi

Jeg vet ingenting om hva som skal komme på trykk, når jeg nå setter meg ned for å skrive. Jeg vet ikke om jeg i det hele tatt vil at noe skal komme på trykk – akkurat nå. Kan jeg få lov til å droppe blogging i dag? – spør jeg Gud om. Han smiler litt lurt og ber meg lukke øynene og skru av tankene. Andrea gjør som befalt.

Du vet hva du må dele med verden, akkurat idag?

Akkurat idag føler jeg ikke for å dele noe som helst med verden.

Du har ikke så mye valg, har du vel? 

Jesus sier
Jeg har noen ord til dere, og noen til Andrea. Til å begynne med skal jeg dele noe som skjedde for et par dager siden. Andrea lå i senga og vekslet mellom å be til meg, snakke med meg, være stille med meg, og å tale i tunger. Når Andrea taler i tunger hender det hun får beskjeder. Innsikter, visjoner, åpenbaringer. Jeg pleier å kalle det hun får fra meg under tungetale, for ærlighetsminutter.

Da dette skjedde nå for noen dager siden, sa jeg til Andrea – idet hun sa noen ord i tungetale – at nå skal jeg fortelle deg hvem du egentlig er. Et millisekund etter var det sangen som begynte å spille som svarte til det jeg akkurat hadde sagt. Det var altså sangen Figlia del Cielo. Det er italiensk, og betyr ‘Himmelens Datter’.

Det er mange i livet til Andrea som ser det som en negativ ting at hun tenker på seg selv som Jesus sin mest dyrebare skatt – Himmelens elskede Datter. Til Andrea har jeg dette å si: Gjør det uansett. Gjør det så gjennomgående og så konsekvent at det ikke bare endrer din virkelighet – men også de du møter på din vei sine virkeligheter.

Andrea føler seg ikke spesielt spesiell, nå for tiden. Hun føler egentlig at alle de tankene om Hvem Hun Er, som jeg har innprentet i henne, bare er barnslige dagdrømmer og desillusjonerte vrangforestillinger. Hun føler at alle løftene mine ikke er løfter, men løgner. Mer enn noe synes hun det er pussig at hun har mindre psykosemedisin i blodet, men effekten er den stikk motsatte av hva alle rundt Andrea frykter.

Det må jeg nesten utdype. Saken er at det som foregår i Andrea sitt indre, akkurat nå, handler om at hun tviler på absolutt alt jeg forteller henne. Og så skal det legges til at dersom ‘verden’ visste hva de fanatiske løftene gikk ut på, og det at Andrea faktisk tror dem – ville verden også forstått hvor fjernt fra ‘alle andres’ virkelighet Andrea egentlig befinner seg. Men nå føler altså Andrea at hun våkner opp fra en langvarig psykotisk tilstand.

Men det at Andrea føler det er slik, betyr ikke at det er sannheten. Mellom det forrige og dette avsnittet, ba jeg Andrea gå og ta en dusj. Ordene i dette innlegget har vært så vanskelig å få frem, at vi har brukt tre dager på å skrive denne teksten. Og nå kommer avslutningen – etter en runde med Oceans – Where Feet May Fail.

Andrea, du må slutte å høre på din illeluktende ‘venn’. Dine negative og pessimistiske forestillinger om fremtiden din, er det eneste ved dine tanker som kan kalles ‘vrangforestillinger’. Og den store hemmeligheten er at de serveres deg av ingen ringere enn Satan selv. Har du virkelig lyst til å la ham ødelegge alt det du og jeg jobber så hardt for å dyrke frem? Din vidunderlige tilstand av evig sinnsro og overveldende sjelefred. Når skal du si at ‘nok er nok’, og lukke både ører og øyne for han som bare lyver?!

Aldri, virker det som. Han har beleiret meg i så stor grad at leiligheten min er fylt av lukten av ham.

Hvordan lukter djevelen?

Som frykt i sin reneste form.

Kan du fortelle meg hvorfor du lar ham plage deg?

Det var vel noe med liten skrift jeg glemte å lese, da jeg skrev kontrakt for at jeg skulle ta på meg dette livet.

Eller så var det nettopp kampen mot frykten som skulle kjennetegne dette livet?

Det gir mening.

Skal jeg fortelle deg en hemmelighet?

Ok…

Kampen er fiksa. Du er allerede kronet som seierherre. Eller ‘den seirende Frue’, ettersom du er inkarnasjonen av det feminine. La meg få et lite ærlighetsminutt, for å konkludere.

*Andrea taler i tunger*

Hva viste jeg deg?

Først fikk jeg se meg med kronen på bildet, omgitt av katter. Det var en leser som sa jeg var en batshit crazy potensiell cat-lady. Og nå fikk jeg se meg selv som den personen… bare med en krone på hodet.

Og så fikk du se?

Så fikk jeg se at det ikke bare var katter. Men en hel dyrehage. At jeg bodde et sted hvor jeg til og med kunne realisere den mest virkelighetsfjerne drømmen av alle drømmene mine.

Hva er den drømmen?

At jeg en eller annen gang i fremtiden kommer til å bo sammen med en elefant. Jeg vet til og med hva den skal hete.

Hva da?

Bebi :)

Det var alt.

Gud og hans brud