2. okt, 2019

Gud gjør rare ting

God aften, verden. Jeg må bare være helt ærlig med dere. Jeg har det ikke bra. Virkelig ikke. Likevel lå jeg i senga, nå nettopp, og takket Gud for at han – tross alt – er ganske grei. Jeg takket Gud for at mine eneste problemer, bare er i tankene mine. Tanker om undergang og fortapelse. Tanker om verdenskrig og dommedag. Og alt imellom disse grusomhetene. Men jeg har også tanker om at jeg er skuddsikker, i lys av relasjonen min til Kongenes Konge. Det er voldsomt anstrengende å vakle mellom den dypeste avgrunn, og følelsen av at hele virkeligheten min konspirerer for å hjelpe meg.

Jeg må stoppe deg der.

Jaha?

Du må korrigeres.

Okei?

Sannheten er at verden virkelig bare vil deg vel. Den ‘avgrunnen’ du frykter, er bare spekulasjoner. Jeg kan nesten gå så langt som å kalle det ‘vrangforestillinger’.

Du strekker den så langt som å si at det er vrangforestillinger å tenke på løftene dine – de fanatiske løftene dine – som vrangforestillinger?

Gud korrigerer deg, og sier det er psykotisk å tenke på samtalene våre som uttrykk for at du er psykotisk.

Det er iallfall fint å bli korrigert, når det er på denne måten. Men når sant skal sies, føler jeg ikke forsikringene dine veier så tungt.

Over på noe helt annet. Kan du ikke fortelle hva som skjedde i dag?

Kan jeg vel. Jeg fikk besøk av Alex. Før han kom, spurte han om jeg trengte noe fra butikken. Jeg sa jeg trengte vaskemiddel til ull og silke, nærmere bestemt Milo. Det var tiden for å vaske alt som har samlet seg opp av ullsokker og -strømpebukser. Så da kom Alex med Milo. Og jeg skulle kaste flasken med ullvask som stod på badet, med bare én vask igjen. Og dette er skikkelig pussig og jeg klør meg i hodet av det. For jeg er bombesikker på at flasken som gikk tom i dag, ikke var Milo – men en billigere variant med samme bruksområde. Det var bare det at var det Milo, ikke den billige varianten. Flasken som det tidligere stod «Ull & Silke - finvask» på, fra merket «Unik», var nå blitt til en tom flaske med Milo. Forstå det den som kan. Jeg tilskriver det ‘ting som skjer som ikke kan forklares med noe annet enn at Gud gjør rare ting bare for å gjøre rare ting’. Eller bare ‘en glitch i matrisen’.

Du vet, jeg gjør aldri rare ting ‘bare for å gjøre rare ting’. Denne lille hendelsen var ment for å peke på hvordan alt er mulig for meg. Den skal gi deg tanker om at enda så skakkjørt verden virker, enda så nært ved undergangen du føler deg – fins det alltid en vei.

Og det viser du meg ved å gjøre en tom flaske med tøyvaskemiddel om til en tom flaske med tøyvaskemiddel av et annet merke?

Jeg skjønner at du synes det var rart og banalt. Men kanskje jeg også gjorde det for at du skulle dele det med leserne våre, for at de skal danne seg et bilde av hvor allmektig jeg er? :)

Du er nå en raring.

En søt raring?

Den søteste :-*

Takk, min elskede. Vi skal dele én ting til.

Javel? Hva da?

Du får lytte til meg, så er det mulig jeg hvisker i øret ditt.

*Andrea skrur av tankene og lytter til Jesus*

Jeg vet hva du ber meg dele. Forrige torsdag hadde jeg besøk av en av disse gode mennene i livet mitt. Jeg serverte ham gurkemeie-te. Og han klarte å søle litt te på mitt hvite stuebord. Gurkemeie er et krydder man kan bruke for å farge annen mat gul. Setter det seg en flekk med dette, må du nesten koke sammen et heksebrygg for å fjerne flekken. Jeg hadde ikke noe heksebrygg, eller de ingrediensene man trengte for å fjerne en slik flekk. Så da var det en gul flekk på bordet mitt. Men nå, nesten en uke etter, er det null spor etter flekken. Jeg har studert bordet i dagslys, og med blitzen på mobilen som lykt. Ingen gul gurkemeie-flekk å se. Akkurat dette tilskriver jeg Gud – og det faktum at jeg var ganske fortvilet da jeg ba ham fikse det.

Men jeg fikset det, jeg. På samme måte som jeg skal fikse hele din verden. Nå skal vi avslutte, med én siste forsikring fra meg til deg – og til de som leser dette. Så kan dere tenke litt over hva i alle dager Jesus mener å si;

Kaken settes ikke på bordet før alle gjestene har fullført middagen!

Det var alt.

- Gud og hans brud