3. okt, 2019

Øredøvende brøl og vennlig hvisken

Hei, dere. Jeg har så lyst til å skrive et oppløftende og lystig innlegg til dere. Men jeg kommer til kort. Hvis jeg har tvangstanker om å bare skrive om gode og fine ting… har jeg egentlig ingenting å skrive om. Men det er mulig jeg overdriver. Problemet mitt er at jeg lukker øynene for alle de gode og fine tingene som skjer. Og nedsenker meg i fortvilelse og håpløshet.

*Andrea leser gjennom dette første avsnittet, og prøver å lukke dokumentet femten ganger* *Gud nekter Andrea å gjøre noe annet enn å skrive dette innlegget* *Andrea skriver videre, med skjelvende fingre*

Så nå skal jeg komme med en liten liste over ting som er fint, istedet for å plage dere med det mørket som omgir meg, akkurat nå.

1: Det er jo litt fint at Jesus tvinger meg til å skrive om noe hyggelig, enda jeg ikke klarer å komme på en eneste hyggelig ting.

2: Jesus er hyggelig.

3: Det var alt.

Vet du hva du er?

Du sier jeg er ganske mye. Men jeg tror jeg vet hva du har i tankene..

Du er drama-dronningen over alle drama-dronninger.

Unnskyld, da.

Du er så utrolig flink til å svartmale virkeligheten at du skulle hatt en medalje. Nå vil jeg forresten at du skal dele med leserne våre om visjonen du hadde, i går kveld.

Jeg fikk se et bilde av meg selv med en eller annen form for magisk stav, rettet mot verden. Vi var i en slags kamp, verden og jeg.

Hvem vant?

Det fikk jeg ikke se.

Hvem tror du vinner denne kampen, da?

Ikke jeg, iallfall.

Prøv igjen.

Kanskje det er håp. Sier hun, fordi alt annet hun prøvde å skrive ble forkastet av Stemmen i Hjertet hennes.

Får Stemmen i Hjertet ditt lov til å ta over skrivingen?

Kjør på.

Jesus sier
Andrea har mange tanker. Mange tanker. Tanker som ikke på noen måte medfører riktighet. Likevel lar hun tankene danse tango med henne, og blir trøttere og trøttere, mer og mer utmattet, fortvilet på grensen til det desperate.

Det er litt absurd, igrunn, at en som virkelig er en mester når det kommer til å skru av alt av tanker, lar nettopp tanker plage henne så mye. Men se det slik, Andrea. Hvis du står der med tryllestaven rettet mot en motstander som nesten klarer å overmanne deg, er magien du innehar nettopp det at du klarer å stenge kanalen for motstanderens angrep.

Nå sier jeg takk for oss. Andrea har en jobb å gjøre. En jobb som går ut på å lukke ørene for det øredøvende brølet som kommer fra verden; brølet som overdøver mine inntrengende og vennlige hviskener om fremtid og håp.

…fortsettelse følger.

- Gud og hans brud