6. okt, 2019

Drømmer, visjoner og nyhetssaker

Da vekkerklokken ringte i dag tidlig, fristet det svært lite å stå opp. Da min kirke-buddy ringte kort tid etter, og sa han ikke orket messe i dag, var min umiddelbare tanke at da kunne jeg sove litt mer. Heldigvis er jeg klok av skade, og vil gjøre alt i min makt for å unngå hele uker i fortapelse, fordi jeg misset messen på søndag formiddag. Og selvfølgelig vet jeg at en søndag uten å gå i kirken ikke automatisk gjør at hele uken som kommer er vond og vanskelig. Men en søndag med formiddagsmesse er uansett en god måte å starte uken på. Og formiddagsmessen i dag begynte med at jeg og min søte kirke-venninne (som plukket meg opp istedet for Arnis), så to rådyr i hagen rett ved siden av kirken. Da må jo bare dagen blir bra(!)

Dagen er uten tvil bra. Dagen som markerte begynnelsen på vinteren for min del. I dag har jeg nemlig pakket bort alle sommer- og høstjakker, og erstattet dem med vinterjakkene mine. Det er en litt vemodig følelse, jeg innrømmer det. Men én av jakkene er helt ny, og venter bare på å bli luftet for første gang. Så da er det litt hyggelig å ta dem frem, i tillegg til trist. Jakken som er ny er forøvrig bare ny for meg. Jeg har kjøpt den brukt fra finn.no. Den ble faktisk kjøpt på sommerens varmeste dag. Og var nok ikke godt brukt, av den forrige eieren. Den hadde fortsatt merkelappene på. Kanskje dere får se den, hvis anledningen byr seg (altså hvis noen tar et bra bilde av meg mens jeg har den på meg).

Jeg må fortelle dere noe som har skjedd. Noe som ikke kan forstås som noe annet enn uttrykk for sinnslidelse – dersom det er slik du tenker om meg. Det er en synkronisitet som kombinerer en drøm, en visjon og en nyhetssak. Drømmen har jeg delt med dere opptil flere ganger. Det er det marerittet jeg hadde da jeg var rundt fire år gammel. Da jeg laget en ‘trylledrikk’ som gjorde de voksne veldig redde. Og jeg spurte mamma hvorfor hun var så redd. Da sa hun at det var fordi drikken var så sterk. Jeg spurte om den var sterkere enn Fløibanen. Og mamma sa at drikken var sterkere enn Fløyen.

Fløyen er ett av de syv fjellene som omkranser Bergen. Grunnen til at denne drømmen var så skummel, var lukten på denne trylledrikken. Jeg skjønte, mange år senere, at dette var lukten av frykt. Og det sies indirekte i drømmen at frykt er sterkere enn et fjell.

Så har jeg, i uken som har gått, prøvd å komme frykten til livs. Når jeg har klart å stilne katastrofeangsten og min urolige sjel, har jeg fått visjoner/mentale bilder/visuelle beskjeder. I visjonene ser jeg ganske riktig Fløyen – nevnte fjell i Bergen. Jeg ser fjellet som et bilde på frykten, eller den kraften som skaper frykten. Og for et par dager siden var visjonen at Fløyen slo sprekker. Visjonen skulle fortelle meg at når jeg klarer å stilne tankene og ‘skru av’ frykten, mister djevelen sin makt over meg. Og i går kveld svarte det jeg leste i nyhetene til det jeg opplever i kontemplasjon. At Fløyen slår sprekker skjer visst i virkeligheten, også – i form av at store betongmasser faller fra taket i tunnelen som går under Fløyfjellet (saken kan leses her).

Dersom du tenker at jeg er klin psykotisk og at disse innleggene bare er ravende rablinger fra en gal dame, skal jeg ikke si eller gjøre noe for å få deg til å endre mening. Jeg skriver ganske enkelt om små og store opplevelser som, i mitt hode, understreker at livet mitt leves i lys av at Gud styrer alt. Tanker, drømmer, konkrete hendelser i verden – ja, alt. Har du gjort opp din mening og puttet meg i båsen ‘kronisk sinnslidende’, er det sannsynligvis lite jeg kan gjøre for å endre den holdningen. Og det gjør meg ikke så mye, egentlig. Tvangstankene jeg har, handler i bunn og grunn om at jeg må rapportere om disse små og store hendelsene. Så er det ikke opp til meg, men til Gud, hvordan du oppfatter ordene mine.

Nå ble det stille…

Får jeg lov?

Får du lov til å avslutte? Kjør på!

Jesus sier
Min flotte frue har glemt å fortelle dere noe. ‘Glemt’, som i at jeg ikke har nevnt det mens hun har skrevet på denne teksten. Så da forteller jeg det.

For noen dager siden, hadde Andrea en helt fantastisk drøm. Det var faktisk det første som skjedde etter at vi skrev det forrige innlegget her på JesusogKristus.com. Hvor jeg sa jeg skulle vise Andrea Lyset. Kort tid etter sovnet Andrea. Og så skjedde dette:

For aller første gang drømte hun om meg. Det er kanskje litt rart. Hun har kjent meg i ti år, men hun har aldri drømt om meg før? Sannheten er at hver eneste gang hun har snakket med meg i drømmene sine, har jeg figurert i skikkelsen til noen Andrea kjenner. Men i denne drømmen så jeg ganske riktig ut som Jesus – slik historien og kunsten fremstiller meg.

Andrea var Maria Magdalena, i denne drømmen. Og hun var så fantastisk forelska i Jesus, i meg, at hun nesten ikke klarte å styre de gode følelsene. Vi var i et slott eller et palass, og Andrea var en del av hoffet rundt meg. Akkurat hva som skjedde i drømmen, får være mellom meg og min brud. Hun delte noe med Alex da. At hun hadde drømt om meg, og at hun var Maria Magdalena i drømmen. Da sa Alex:

«Du er jo begge to i en og samme person [krone-emoji]»

Det var alt. Nå får dere tenke tankene deres.

- Gud og hans brud