9. okt, 2019

Et helt innlegg uten Jesus

Dette har vært en veldig god dag. Skal jeg fortelle dere om den? Jeg skal visst det. Skal jeg fortelle dere om dagen uten å begynne å snakke om søte og hyggelige overraskelser fra Han jeg giftet meg med? Vel… jeg gir det et forsøk!

Sannheten er at jeg nesten ikke husker alt som har skjedd i dag. Som om det bare har lagt seg i hukommelsen i boksen ‘dette har skjedd’ – uten at jeg kan tidfeste det. Sånn sett er hukommelsen min litt rar.

Men dagen begynte uansett med at jeg tok taxi til fastlegen min. Dette var tredje besøk der på under en uke. Jeg skal også til fastlegen på fredag, og én av dagene i uken som kommer. Grunnen til det, er at jeg har for lave nivåer av vitamin B12. Så i dag fikk jeg dose nummer tre, av en kur på fem sprøyter tatt annenhver dag.

Det er mye som kan skje om B12-mangel går ubehandlet. Skumle og irreversible ting. Så på eget initiativ ba jeg om å få sjekket nivåene mine. Det viser seg altså at jeg trenger tilskudd av B12. Og det får jeg nå. Når jeg har tatt denne kuren på fem sprøyter, skal jeg bare ta én hver tredje måned.

Hva mer har skjedd? Jeg klarte å somle meg til å gjøre husarbeid, etter at jeg kom hjem. Jeg satte på to vaskemaskiner, i tillegg til å skifte på senga og alt av kluter og håndklær. Den ene vasken var en kokevask, den andre var en finvask av tre av mine hvite jakker/kåper. Nå henger to av de i stua, og en i dusjen. Finvasken har ikke like mye sentrifugering, og klærne er dermed våtere når de kommer fra maskinen.

Den ene jakken er en av favoritt-vinterjakkene mine. Den er hvit, og er dekket av bilder av kaniner. Den andre er englekåpen min. Den er nok favoritten over alle favoritter. Mye på grunn av hvordan den kom i mitt eie. Dette er mange år siden, altså. Det var moren min som fant kåpen i en nettbutikk. Men den var ikke å oppdrive i min størrelse. Jeg sa til mamma at hun måtte sette himmel og jord i bevegelse for å skaffe meg kåpen. Uten hell. Det var først i romjulen det året at den herligste synkronisiteten noensinne fant sted. For en av mine beste venninner på den tiden hadde fått akkurat den kåpen, i akkurat min størrelse, til jul. Og hun skulle bytte den. Da kjøpte jeg den like gjerne av henne. Er den ikke fantastisk fin?!

(Det står forøvrig «Made for an angel» på innsiden av kåpen)

Men dere, nå sporet jeg av. Jeg skulle fortelle om dagen i dag. Etter en god runde med klesvask, kom min beste venn på besøk. Han som ikke er Alex. Jeg ville ha pizza, så da tok jeg ham med til Bekkestua for å gå på en kafé/restaurant med den beste pizzaen i verden. Verken jeg eller bestevenn klarte å spise opp hele pizzaen. Men det var så godt! Så godt at nå synes jeg nesten det er litt trist at jeg ikke tok med meg resten hjem, så jeg kan spise den opp. Menmen.

Det neste som skjedde, var at mannen til min søte sydame kom på døra her. Hun har lagt opp en kjole jeg kjøpte som bursdagsgave til meg selv. Og ettersom den har vært for lang, har jeg aldri brukt den. Men nå er den altså sydd opp etter mine mål, og kan brukes. Sydamen min har egen bedrift ikke langt unna. Men det var litt vanskelig å koordinere så vi fikk møttes, nå i dag. Heldigvis stilte mannen hennes opp, og fraktet kjolen til meg. Jeg er så takknemlig for at jeg tok kontakt med akkurat henne, tidligere i år – da jeg trengte å fikse en t-skjorte. Hun er dyktig, rask, grundig – og veldig veldig søt og hyggelig!

Okay, dere. Jeg klarte å skrive et helt innlegg uten å dele hvilke søte og fantasifulle ting Guden har bidratt med, nå i dag. Jeg tror ikke jeg skal dele det, heller. Men i stedet vil jeg stille dere et spørsmål. Foretrekker dere at jeg rapporterer om hverdagen uten at jeg trekker inn Gud/Jesus? Alle svar er velkomne. Om jeg kjører en annen stil basert på hva dere sier, kan jeg ikke love dere. Det er jo… når alt kommer til alt… Jesus som styrer alt som kommer her på bloggen. Sa hun, og innser at det ikke nytter å utelate Mannen. Det var altså alt.

- Månebarn