11. okt, 2019

Deler blogg og sinn med Jesus

Hei, dere! Her sitter jeg og hører på det nyeste albumet til Hillsong Worship. Det kom ut på Spotify i dag, faktisk. Jeg har kaffe, og det er varmt og godt i leiligheten. I dag har jeg allerede vært ute én gang. Jeg var på legekontoret og fikk dose nummer fire med B12. Da er det bare den siste som gjenstår. Den tas en av dagene i neste uke. Men før det skjer, skal jeg på en reise. I anledning pappas bursdag, tar jeg toget over fjellet – og reiser til Bergen. Jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg. Det er lenge siden jeg har sett familien. Foruten pappa, da, som jeg treffer i Oslo rett som det er. Han er faktisk i Oslo as we speak. Men må hjem i ettermiddag. Jeg har nemlig kjøpt deal på en tiretters middag til ham og hans kone, bonusmams, som de skal bruke i kveld. Ja, jeg betaler for at de skal ha en skikkelig date. Det er ikke helt ut av det blå, altså. Daten er en felles bursdagsgave til begge to, ettersom de begge har eller skal fylle år nå i høst.

«Det var alt», sier hun, fordi det ikke kommer flere ord. Men jeg tror jeg vet hva det betyr.

Gjør du?

Tenkte jeg det ikke.

At Jesus vil komme til orde?

Vil du det?

Det kan virke sånn, ja. Får jeg lov?

Selvsagt :)

Mange takk.

Dette er altså…

Jesus som prater
Jeg skal fortelle om noe som Andrea helst ikke ville dele med dere. Andrea prøver å fremstå som en som ikke er gal, en som ikke deler både blogg, leilighet og sinn med Gud. Men det får bli med forsøket. Andrea er gal. Både med stor og liten ‘g’. Og det er akkurat slik det skal være. Hvilket fører meg til det første jeg skal dele med dere.

Natt til i går hadde vi en usedvanlig god samtale, Andrea og jeg. En samtale helt uten tanker; en samtale direkte fra hjertet. Før denne samtalen fant sted, fikk Andrea en visuell beskjed av meg. En beskjed hun ikke helt visste hva hun skulle tenke om. Det hun så, var seg selv sittende stroppet fast bakpå en vogn eller kjerre, en slik som blir trukket av en hest. Hun så ikke spesielt fornøyd ut, og viftet med armene mens hun ropte ut sin plage.

Så hadde vi denne gode samtalen. Jeg skal ikke si så mye om hva som ble sagt. Men jeg kan fortelle om visjonen som inntraff mens vi pratet sammen. Da fikk Andrea se et stort klasserom. Et stort klasserom. Fylt av mennesker som satt fordypet i en prøve; en eksamen. Andrea fikk se seg selv rekke opp hånden – for å gi beskjed om at hun var ferdig. Så fikk hun komme opp til Læreren (meg), og betrakte klasserommet (som skulle forestille verden), mens de andre som fortsatt satt der ble prøvet. Jesus (jeg) forklarte Andrea at hun allerede har fullført eksamen, og la til at hun stod med glans. Så hoppet Andrea og jeg ut av vinduet, og overlot verden til prøvelsene sine.

Men ja, den første visjonen jeg snakket om, var ikke over. Den hvor Andrea satt faststroppet bakpå en kjerre trukket av en hest. Dette er faktisk første gang Andrea har fått en visuell beskjed i to deler. Hun fikk se den første delen før den gode samtalen, og del to som et punktum for samtalen. I del to fikk Andrea se seg selv sitte ved tømmene og styre hesten. Hesten hadde plutselig vinger som en Pegasus, og horn som en enhjørning. Andrea hadde plutselig krone på hodet. Hun vinket til de rundt henne, og sa «Lurte dere!», idet hesten galopperte til himmels på en regnbuebro.

«Jøss!», sier Jesus. Jeg er nå ganske oppfinnsom og fantasifull. I så stor grad at jeg nesten overrasker meg selv. Andrea må si seg enig, og innrømmer at hun gleder seg til fortsettelsen. Det burde dere også. Så sier jeg ikke noe annet enn at det var alt – og setter Andrea til å pakke kofferten til togturen i morgen. Takk for oss!

- Gud og hans brud