18. okt, 2019

Fest i øret

Torsdag 17. oktober 2019 er dagen jeg døper Anne. I dag ville tilfeldighetene, eller skal man si Gud, at jeg skulle slå et slag for to stykker ved navn Anne. Jeg skal ikke utdype, da det ikke passer seg for hele verdens skue. Men det gikk altså akkurat opp for meg, liggende søvnløs på femte timen, at det er nettopp det jeg har gjort i dag. Slått et slag for to damer ved navn Anne.

Jeg er stuptrøtt. Men det er en fest inni mitt høyre øre, og det virker som at jo mer innstilt jeg er på å sove, jo høyere bråker basiluskene der inne. Eller er det virus? Da jeg har begge deler i kroppen nå, er det ikke godt å si hvem som står for hvilke plager. Men jeg fikk beskjed om å komme tilbake til legen dersom det ble verre. Og det vil jeg si det har blitt. Dermed er planen for fredagen å ringe til legekontoret så fort de åpner, og be om en hastetime.

Når jeg skal få sove, er som alltid et evig ubesvart spørsmål. Men jeg har kansellert lørdagens planer, så sjansene er store for at jeg går i hi frem til søndag morgen, etter et eventuelt besøk hos legen nå på fredag. Sa jeg ikke at jeg håpet denne uken ikke ville bli en fullstendig katastrofe, fordi jeg ikke kom meg på messe forrige søndag? Noe nærmere ‘katastrofe’ enn det jeg opplever nå, kan jeg ikke si jeg husker.

Men jeg har det fint, altså. Det er kanskje en klisje, men jeg sier som i en kjent engelsk salme: It is well with my soul. For mens jeg har ligget og gjort det jeg gjør når jeg aller helst skulle sovet, har jeg kommet til noen ganske interessante innsikter. Men jeg skal ikke utdype, da det ikke passer seg for hele verdens skue.

Kan jeg utdype?

Nei, egentlig ikke.

Har du noe valg?

Din store tullebukk.

Men det er jo sant, da. At jeg gjør som jeg vil her på bloggen vår ;)

Jesus…

Sa hun, som for å utsette at Jesus tok over skrivingen.

Greit, sa hun, og visste det var lite hun kunne gjøre for å stoppe ham.

Mange takk!

Dette er altså…

Jesus som skriver
Andrea har store motforestillinger mot at jeg tar ordet nå. Det kan handle om tidligere nevnte innsikters karakter. Og jeg skal egentlig ikke dele akkurat hva Andrea har kommet frem til, ikke bare i natt, men de siste dagene. Det er klassifisert informasjon som ikke skal deles med andre enn Alex – når tiden for dette er riktig.

Hva er det jeg skal dele med dere da? Andrea blir satt til å meditere skikkelig hardt. Og kommer til kort. Jesus er taus som graven. Hun lukker øynene igjen, og prøver å finne ut hva jeg har på hjertet.

Ja?

Vil jeg ikke gi deg flere ord?

Nei. Hvorfor tar du ordet dersom du ikke har noe fornuftig å si?

Kanskje jeg vil du skal si det?

Si hva?!

Det hemmelige navnet jeg gav deg.

Jamen det er HEMMELIG.

I lys av alt annet ‘hemmelig’ vi har delt med leserne våre, hva har det å si at vi deler akkurat dette?

*hun gir ham et oppgitt blikk og nekter å samarbeide*

Nei da så.

Det var alt?

Det var virkelig ikke alt. Nå gjør jeg det selv. Andrea var fortvilet og ba meg komme med en monolog i mobilbønneloggen. Så sa jeg masse, som ikke kommer på trykk så dere får se. Men så måtte hun avbryte meg, fordi hun følte kroppen var så vond at enden virkelig var nært forestående. Det foregikk slik:

A: Jeg dør, Jesus.
J: ALDRI.

Og det var da hun skrev ‘aldri’ at det hemmelige navnet hennes manifesterte seg. For mobilen hennes skrev først ‘AMDEO’. Jeg forklarte deretter Andrea betydningen av dette navnet, men det blir mellom oss.

Du måtte?

Måtte visst det. Det var egentlig alt :)

Dust.

- Gud og hans brud