26. okt, 2019

Håp

Jeg har et godt liv. Det er ting som ikke er helt som jeg helst skulle ønske, men jeg har så uendelig mye mer jeg føler er langt bedre enn jeg kunne drømt om. I dag pratet jeg med en ung dame. Hun spurte om jeg jobbet. Jeg forklarte at jeg nesten ikke kan gå, at jeg aldri vet hvordan dagsformen er – og derfor ikke jobber. Men, sa jeg, alt det som handler om ms er fotnoter – når jeg er så forelska i Jesus. Så kan det være overskriften for livet mitt. Min romanse med Skaperen. Han er så skjønn, og fullstendig og gjennomgående herlig.

Der sa det stopp.

Det gjorde visst det. Får jeg lov til å ta over?

Du må vel det.

Sier hun, fordi hun vet det ikke nytter å nekte?

Sier hun, fordi hun stoler på ham :)

Takk, pusen min!

Jesus sier
Men hva har Andrea gjort i dag? Uten å gå rundt grøten, kan jeg fortelle dere at hun og en av hennes beste venninner var på et foredrag. Det varte ganske lenge, og verken Andrea eller venninnen hadde mulighet til å være der helt til det sluttet. Foredraget handlet forøvrig om å stå sterke i stormen – å følge Jesus i motvind. Det var navnet på foredraget, og handlet blant annet om forfulgte kristne rundt om i verden. Om hvordan dere som bor i Norge ikke bare er heldige som kan etterleve Evangeliet slik dere gjør, uten frykt for forfølgelse og straff; men at dere faktisk er i mindretall.

Ja, Andrea har uten tvil et godt liv. Men likevel stormer det rundt henne til stadighet. Det er ikke nødvendigvis forfølgelse og straff hun opplever. Men å bli latterliggjort, tvangsmedisinert, misforstått og fremmedgjort på grunn av den sterke kjærligheten hun har til meg, det er hennes lodd i livet.

Likevel føler hun seg som den heldige prosentandelen. Iallfall i møte med vitnesbyrd fra menn og kvinner i land hvor det er direkte farlig å tro på Jesus. Å ikke bli forstått av omverdenen er ikke det verste du kan gjennomgå. Det vet Andrea veldig godt. Og hun takker meg ofte i bønn, for at hun lever i et land hvor man er fri til å tro på hva man vil. Hun takker meg, og hun ber for alle de som ikke er like heldige.

Åpne Dører, som jobber for å gjøre livet lettere for alle de som ikke står fritt til å elske meg inderlig og åpent, var organisasjonen som stod bak foredraget Andrea var på i dag. Andrea hadde en god opplevelse, og hun ble veldig beveget. Hun følte på en ydmykhet, i møte med disse vitnesbyrdene. Mennesker som er villig til å gi avkall på selve livet, for å ha en relasjon til meg. Det er sterkt. Det synes jeg virkelig.

Andrea hører akkurat nå på sangen Rooftops, som handler om å være så forelska i Jesus at du står og skriker det ut fra hustakene. Andrea skulle ønske, mer enn noe, at alle de over 200 millionene forfulgte kristne verden rundt, skal få leve liv hvor dette er et realistisk og gjennomførbart scenario. Og ikke bare en virkelighetsfjern ønskedrøm.

Jeg har en plan med alt. Også med det som kan fremstå uforståelig og direkte grusomt. Så må dere ikke glemme at livet dere lever her og nå, egentlig bare er ‘venteværelset’ før det virkelige Livet. At ingenting tar slutt når deres jordiske liv er over. Og at gjennom alt dere lider i jordelivet, lider jeg sammen med dere. Den gjensynsgleden de som har mistet livet som følge av sin kristenhet, opplever, er virkelig verdt all lidelse de har vært gjennom. Det er vel en fattig trøst, jeg skjønner det. Det er vanskelig for en ‘vanlig dødelig’ å se livet på Jorden som et lite sekund, sammenliknet med den evigheten sammen med meg som kommer etterpå. Men den er i deres fremtid, dere må bare ha håp.

Det var alt.

- Jesus