27. okt, 2019

Søndagsutflukt

Jeg spiller i skrivende stund Jesusmusikk på høyeste volum. Det er spillelisten Running to Jesus [glitre-emoji] som spilles. Det er elektroniske remixer av alle favoritt-lovsangene mine. Jeg har tatt av meg jakken på bildet, og sitter nå i en varm jakke med søte kaninører. Hadde jeg vært litt galere, kunne jeg funnet på å bruke den ute. Men sånn som ting er nå, brukes den bare inne – når jeg er litt frossen. Det er ikke med dette sagt at jeg ikke er gal.

*kremt*

Jøss, det kom fort. Har du noe å si?

Har jeg ikke alltid det?

Ganske ofte, iallfall. Hva har du på hjertet?

Får jeg lov?

Kjør på!

Mange takk :)

Jesus sier
Jeg skal fortelle om dagen til Andrea. Det var jo det hun prøvde å gjøre, da hun skrev begynnelsen på dette innlegget. Men jeg mente det passet bedre at jeg skrev om dagen – med mine ord. Håper det er greit, pusekanin :)

Dagen i dag begynte med at Andrea våknet akkurat når vekkerklokken ville ringt – dersom klokken ikke ble stilt i natt. Hun våknet 08:38. Så begynte ikke alarmene hennes å ringe før 09:38. Så i en time lå hun egentlig bare og nøt tanken på at hun ikke trengte å stå opp enda. Hvorfor hadde hun på alarm så tidlig? Det var jo fordi det er søndag. Og hva liker Andrea å gjøre søndag formiddag? Da går hun aller helst i kirken. Noen morgener vil hun alt annet enn å gå i kirken. Og da pleier jeg å si det er greit. Men vi er begge enige om at det aller beste er når Andrea kommer seg på formiddagsmesse.

Messen var riktig fin. Og fordi det var en familiemesse, varte den litt lenger enn ellers. Da den var over, følte verken Andrea eller Arne for å gå på kirkekaffen i menighetslokalene. De dro istedet til restauranten i nabolaget, og fikk seg kaffe og kake der. For Andrea sin del ble det en dobbel mocca og en gulrotkake. Det smakte utmerket, og det ble en veldig koselig ‘kirkekaffe’, sammen med Andrea sin ‘kirke-buddy’.

Så kom Andrea hjem, og hadde egentlig tenkt til å tilbringe hele søndagen i hellig enhet med meg. Men det ville ikke jeg. Ikke misforstå, jeg elsker å nyte rolige dager alene med Andrea i stuen hennes. Det var bare slik at dagen i dag var så nydelig, at det ville vært en skam om Andrea ikke kom seg ut for å nyte det fine været. Dermed sørget jeg for at hun og hennes aller beste venn møttes i Oslo. Andrea bestemte seg for å ta ham med på yndlings-kafeen hennes. Den heter The Fragrance of the Heart, og ligger like ved Rådhuset. Der bestilte Andrea noe av det beste hun vet, nemlig gurkemeie-te. Så satt de der og drakk te og kaffe, og var ganske fornøyd med livet.

Etter kafébesøket fant Andrea ut at hun skulle prøve å bruke beina. Dermed gikk de gjennom kjøpesenteret på Aker Brygge (som er åpent for gjennomgang enda det er søndag), og helt til bussholdeplassen til bussene som går i retning Bærum. Hva er det å si om den gåturen? At det gikk – på hengende håret. Andrea ‘brukte opp’ skrittene sine, og ville ikke be bestevenn støtte henne fra bussholdeplassen på Stabekk og hjem til huset hennes. Så da gikk hun av på Lysaker og tok en taxi derfra.

Da Andrea kom hjem, var hun så utkjørt at hun nesten ikke hadde skritt nok til å gå de tre meterne som er fra inngangen til stuen og til den ene lampen som står der, for å skru på lyset. Men nå er hun mye bedre, og alt av lys er skrudd på. Det samme er høyttaleren som fortsatt spiller elektroniske sanger om meg. Jeg var så stolt av Andrea i dag, fordi hun presser seg til det ytterste og gjennomfører med glans, enda så krevende det er – at jeg gav henne en gullstjerne. De fortsetter å dukke opp, uten at Andrea kan skjønne hvor de kommer fra. Denne fant hun i sofaen. Og du, skatt.. jeg kan fortelle deg hvor de kommer fra. De kommer fra meg! Det var alt.

- Jesus