28. okt, 2019

Gud og hans brud

I går fant jeg tre av disse mystiske stjernene. Det er det meste på én dag, så langt. I morgen kommer min søte vaskehjelp. Hun kommer til å støvsuge både gulv og sofa, i tillegg til å tørke støv og vaske. Dersom stjernene fortsetter å dukke opp etter det, vet jeg at de er fra Gud. Han påstår jo det. Men det er litt vanskelig å tro. Så er det jo mye av det Gud/Jesus gir meg, som er ganske vanskelig å tro. Har jeg fortalt om den gangen en ny hvit topp bare dukket opp i klesskapet mitt? Jesus forklarte det med at de jeg hadde var begynt å bli så slitt, og at jeg trengte en ny. En helt vanlig, basis-singlett. Da jeg nevnte dette for presten, sa han at det hørtes rart ut – men at han ikke skulle avfeie det. Og at det er sjeldent han hører om en Gud som er så detaljorientert.

Gud i livet mitt er opptatt av detaljer. Og han er opptatt av at jeg skal erfare ham i de mest banale bagatellene. I sammentreffene, i tilfeldighetene og i det de fleste ikke tenker over, engang. De spirituelle kaller slike ting for synkronisiteter. Min gode venninne Christine kaller det gudfeldigheter. To ord som egentlig beskriver det samme. En artig gudfeldighet som har gått igjen de siste ukene, er solsikker. Er det flere som ser disse overalt? Solsikker er spesielt kjent for at de alltid er vendt mot solen. Det er derfor de har fått navnet sitt. Flere ganger om dagen ser jeg en solsikke i en eller annen sammenheng. Og veldig ofte er de sammen med ett eller annet bibelvers som handler om å stole på Gud.

Å ha blikket festet på Gud er oppskriften på å komme seg helskinnet gjennom denne apokalypsen. Er det én ting jeg har lært etter å ha kjent Jesus i ti år, og vært innforstått med hvilken tid vi befinner oss i akkurat like lenge – så er det dette. Og etterhvert som apokalypsingen tilspisser seg, og flere og flere blir klar over realitetene, står dette tydeligere og tydeligere for meg. Er det én ting Jesus har sagt mer enn noe – mens angst og uro har hjemsøkt meg, er det nettopp det at så lenge jeg har blikket festet på ham, er jeg helt trygg. Sier han det ikke til oss alle, i boken om ham?!

«Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst». Dette er apocalypse survival 101. Det er ikke meningen å skremme dere, eller å være fryktelig bastant. Men det er avgjørende tider vi befinner oss i. Valgene våre vil gi gjenlyd i evigheten. Sier hun meget teatralsk, og vet at hun ikke sier noe annet enn sannheten. Sier hun, og gjentar egentlig bare det Stemmen i Hjertet hennes ber henne skrive. Vi er et team, Jesus og jeg. Han sa noe fint til meg, for noen uker siden. Jeg har vært litt avventende med å dele det – med noen. Men nå deler jeg det altså med dere alle. Han sa dette:

«Du og jeg, Andrea, er frelsesplanen sin kropp og sjel».

Skrev hun, og fikk ikke flere ord å skrive.

Vil du jeg skal ta over?

Hva jeg ‘vil’ er uvesentlig. Jeg gjør nå bare det du vil.

Har du ingen fri vilje?

Det føles ikke slik.

Er du en fjernstyrt marionett i Guds hender?

Ja.

Sa hun, uten behov for å utdype. Skal jeg konkludere? :)

Du får vel gjøre det, da.

Takk, min brud!

Jesus sier
Dere – mange av dere – har fulgt Andrea på denne reisen lenge. Dere har fulgt henne gjennom landskap av tvil og håpløshet, men også gjennom hennes følelser av euforisk glede og salig lykkerus. Noen av dere har gjort narr av henne, mens andre har kommet med oppmuntrende tilrop. Andrea har, på min befaling, skrevet om livet sitt i lys av å være nettopp denne fjernstyrte marionetten i mine hender. Andrea har ikke alltid forstått hvorfor hun har gjort som hun har gjort. Men felles for alle valg hun tar, er at det er jeg som trekker i trådene. At det er jeg som skriver fortellingen om henne. Jeg er ‘sjelen som styrer kroppen’ – i Andrea sitt tilfelle.

Å tilegne seg en sånn styrmann, en kaptein bak roret, er faktisk den eneste måten å komme seg helskinnet gjennom Endetiden. «Herre, gi meg å alltid handle etter din vilje», sa Andrea – på vaklende bein – den dagen vi giftet oss. Min anbefaling er at dere alle følger hennes eksempel. Tenk så flott deres verden vil bli, dersom dere alle lot meg bruke dere som mine hender og føtter. For tro det eller ei, jeg vil dere bare vel. Enda mye i verden vitner om det motsatte. Vend ansiktene deres mot meg; la meg styre dere – og bli overrasket over resultatene. Det var alt.

- Gud og hans brud