4. nov, 2019

Pussig

Jeg må… jeg føler jeg må… dele to tilbakemeldinger. Uten å dele så mange tanker rundt disse. I går fikk jeg to kommentarer på kveldens innlegg. Den første var av typen ‘oppgulp fra et (rumpe)troll’. Slike kommer jo med jevne mellomrom, og jeg pleier ikke ta det så tungt når disse trollene kommer med de giftige ordene sine. Likevel ba jeg til Gud om at noen andre ville kommentere, også. En hyggelig kommentar, eller en kommentar for å ta meg i forsvar. Idet jeg sa ‘det var alt’ (som er hvordan jeg avslutter en bønn), begynte det å blinke på mobilen min. Og det var ganske riktig en mail i innboksen min, med link til denne kommentaren. Det stod:

«Ikke hør på trollene, du og Jesus har noe helt unikt. Du kommer sikkert til å få helgen status i kirken etterhvert. Det må du jo, når Gud har valgt seg ut deg over paven, som jo er guds stedfortreder.»

Jeg skulle dele det, uten å dele så mange tanker. Annet enn at jeg ble takknemlig både overfor den som skrev kommentaren, og overfor Gud, som kom med et ganske instant bønnesvar der. Så kom natten, med et arsenal av drømmer. Og deretter neste morgen. Da var jeg i chat-kontakt med Alex. Vi snakket om en av drømmene jeg hadde i natt. En drøm hvor jeg pratet med en av mammas pasienter (uten at jeg i virkeligheten noensinne har møtt noen av dem, eller vet hvem noen av dem er). Chat-samtalen mellom Alex og jeg foregikk slik:

Andrea: I drømmen fortalte jeg hvordan ‘schizofreni’ er det beste som har skjedd meg. Og at jeg løser alle problemer ved å skru av tankene.
Alex: Tror du er en liten skap-psykolog :p
Andrea: Hehe. Det hjelper å ha Gud i ryggen når jeg snakker med folk. Han vil ofte legge ordene i munnen min.
Alex: Du er en skap-prest da :)
Andrea: Yep ;)
Alex: Jeg mener pave.

Igjen, jeg deler dette uten å dele så mange tanker rundt det. Annet enn at det er litt pussig at i løpet av 12 timer nevnes ordet ‘pave’ (kommentaren ble postet 00:28 i natt, mens det siste Alex skrev kom 12:29 i formiddag). Alex hadde forøvrig ikke sett den kommentaren før jeg jeg gjorde ham oppmerksom på den, etter at han skrev det han skrev. Pussig eller gudfeldig? Gud pleier å si at den som vil bli mest overrasket over planene han har for meg, er Månebarnet selv. Mer enn noe gleder jeg meg til fortsettelsen på dette eventyret.

Var det alt? Det kan virke sånn. Et litt kortere innlegg i dag. Nå skal jeg bruke resten av dagen på kontemplasjon. Det er en fellesbetegnelse på bønn og meditasjon – og kan sies å være yrket mitt. Og hvis noen er sinte/redde/fornærmet, kan jeg berolige dere med at jeg på ingen måte tror jeg er verken en pave eller Guds stedfortreder. Jada, joda, neida.

- Månebarn