8. nov, 2019

Stemmer

I natt sa stemmen i hodet mitt noe. Noe som har resultert i den verste dagen jeg har hatt på lang tid. Det jeg hørte, var disse ordene: «Du har mistet antennen din». Og siden det ble sagt, har jeg igrunn ikke helt klart å høre stemmen til Gud. Jeg lytter og lytter, spør og spør – men det er ikke så mye svar å få. Idag syntes jeg så synd på meg selv, at jeg gikk i butikken og kjøpte to bokser med snus. Enda jeg i bunn og grunn hadde fått streng beskjed om at det nå er på høy tid at jeg legger den uvanen bak meg.

Så kom jeg hjem, bare for å lese en nyhetssak som gjorde meg ytterligere fortvilet. Det var en legitim og anerkjent engelskspråklig avis som kunne melde om at NASA har gått ut med informasjon om at en asteroide på betydelig størrelse, er på vei mot Jorden. At den kan ventes å være aller nærmest 20. desember. Jeg leste ord som katastrofale følger og masse-utryddelse(…)

Andrea?

kan du prate?!

Skal du la noe Satan sier til deg, legge føringer for hvordan du opplever kontakten med meg?

Du har jo vært taus som graven… Det Satan sa, viste seg å være sant!

Hvor sant er det, når jeg snakker med deg nå?

Hva vil du, egentlig?

Jeg vil du skal dele musikkvideoen du så, før du begynte på dette innlegget.

Greit. Denne så jeg, med skjelvende hjerte, og jeg må innrømme at det kom et par tårer: Switchfoot og Lindsey Stirling – Voices.

Og nå skal ‘den gode stemmen’ – den som på ingen måte har forlatt deg – få komme med sine ord.

Okay…

Jesus sier
Jeg har ikke forlatt Andrea. Hvordan kunne jeg gjort det? Hun er… og dette forteller jeg henne daglig… Lyset i Livet mitt. Men det er jo slik, vet dere, at etter ekstremt gode dager, følger det ofte ekstremt vonde dager. Gårsdagen kan sies å være den beste Andrea har hatt på lang tid. Hun tilbragte den med tolv andre damer, sittende rundt et langbord. Snakkende om meg. Andrea var blitt invitert med på dette, av en av hennes beste venninner. Og det ble en utrolig fin kveld for henne, med noen påfølgende herlige timer hjemme sammen med meg.

Men noe skjedde. Ikke fordi Andrea tenkte, sa eller gjorde noe galt. Jeg er ikke en Gud som straffer. Men jeg er en Gud som prøver å gi dere deres tilmålte del av både lys og mørke. Kanskje Andrea, fordi hun er så vanvittig påkoblet, merker disse kontrastene langt sterkere enn folk flest. Kanskje er Andrea sitt liv i større grad enn mange andres, underlagt disse evig skiftende frekvensene. Kanskje handler det mest om at deres verden nærmer seg en kraftig energiportal, den som er på sitt kraftigste 11/11. Og fordi Andrea påvirkes av energier, både de negative og de positive, klarer hun ikke helt å surfe gjennom livet uten å bli veltet over ende av bølgene, fra tid til annen.

Så må jeg si noe om den nyeste bekymringen til Andrea. Denne asteroiden som visstnok skal utslette alt liv. Tre ord: Det skjer ikke. Tre ord til: Gud lyver ikke. Vet du hvem som lyver, Andrea? Han som prøver å få deg til å tro at jeg noen gang, i løpet av en trillion evigheter, kommer til å forlate deg. Ikke i dag, ikke om ti år, ikke om tusen år. Gud lyver ikke. Så enkelt er det(!)

Var det alt?

Nesten. Nå må du dele hva du kjøpte i går, før Jesus-møtet på Pannekakehuset.

Jeg kjøpte et sølvkjede med symbolene for tro, håp og kjærlighet. Et kors, et anker og et hjerte. Dette kom jeg over på Glitter, fordi jeg og venninnen min hadde et par minutter dødtid på kjøpesenteret i Asker før vi ble hentet. Det var vel du som ba meg gå innom butikken. Og kjedet var ganske riktig det siste de hadde inne av den typen, og det var på salg.

Ja, det stod definitivt ditt navn på det. Har jeg ikke bedt deg få tak i et slikt, i et par uker nå?

Jo, det er jo det du har.

Det var igrunn alt.

Er du sikker?

Nesten.

*Andrea lytter til Gud for å se om han har noe mer på hjertet* *Gud sier at det faktisk var alt, og lover Andrea en langt bedre dag i morgen*

Tusen takk for oss!

- Gud og hans brud