9. nov, 2019

Sjakkbrettet

«Jeg skal snakke til sjelen din, til sinnet ditt, og til frykten din – som sitter i bakhodet et sted. Når jeg er ferdig, er du nødt til å skrive et blogginnlegg. Det er kravet mitt, skal jeg få ristet litt vett inn i hodet ditt», sa han. Og jeg må bare gjøre som befalt. Men akkurat hva jeg skal skrive om, står ikke helt klart for meg. Jeg får bare gjøre som jeg alltid gjør. Skrive, ord for ord, uten at jeg vet hva det neste ordet vil være.

Dette har vært en vanskelig dag. Da jeg ble bedt om å trekke frem tre positive ting som har skjedd idag, var én av tingene at peanøttene og pålegget jeg fikk levert på døren, var sabla godt. Peanøttene har smak av karamell, og pålegget er litt som å putte guacamole på knekkebrødet. Ja, for jeg fikk matvarer levert hjem, fra en av butikkene som tilbyr den tjenesten. Og enda det er litt positivt, kom det med en bismak. Blant annet at den plantebaserte osten jeg bestilte, gikk ut på dato 1. november. I tillegg til at enkelte andre varer hadde kortere holdbarhet enn tilsvarende produkter jeg har i kjøleskapet – som ble kjøpt for fire uker siden.

«Skuff!», skrev jeg til Alex, og sendte ham skjermbilde av den sinte mailen jeg skrev til matbutikken. Jeg nevnte også for ham at kvitteringen for bestillingen hadde det fine nummeret 66642. Da svarte han at Lucifer trolig har moret seg veldig på min bekostning i dag. Jeg kalte Lu(cifer) for en bæsj, og fortsatte å surmule.

Men så fikk jeg – endelig – diskutert dagen med Jesus. For han har faktisk vært ganske taus i dag. Ikke slik at han ikke har svart, når jeg har henvendt meg til ham. Men han har vært kortfattet og litt fjern. Heldigvis fikk jeg noen ord ut av ham, nå i natt – mot at jeg delte noen av tankene mine med dere. Jeg skal i det minste dele et av gullkornene Jesus kom med, nå da vi snakket sammen. Han sa:

«Man trenger både de hvite og de sorte rutene for å spille sjakk».

Og er ikke det livet forklart med få ord? …sier hun, og innser at det ikke kommer flere ord.

Er du sikker?

Du vil dette skal være en samtale?

Jeg tenkte å kommentere det du akkurat skrev.

Om sjakkbrettet?

Om hele denne dagen, tenkte jeg.

Kjør på.

Takk, pus!

Jesus sier
Ikke hver dag er enkel, når du har en skjebne verdig Kongenes Konge sin brud. Utfordringen ligger i å aldri glemme at enda dagen kan være vanskelig, betyr ikke det at alle dager trenger å være vanskelige. Andrea vet jo dette, og hun har blitt mye flinkere til å huske på at solen skinner langt der oppe, selv om det er overskyet rundt henne. Hva som måtte til for at skylaget lettet, var noen minutter i takknemlighet – over at det alltid er noe å være takknemlig for.

Det er en fin øvelse, igrunn. Å prøve å trekke frem det positive ved hver dag. Og selv når det er skikkelig vanskelig å finne noe som helst positivt ved dagen, vil dere blir overrasket over at det alltid er ett eller annet – om enn veldig ubetydelig og banalt. Å finne lyspunktene, og å takke Gud for disse, oppmuntrer Gud til å gi dere mer å være takknemlig for. Det er verdt et forsøk å prøve selv.

Vil dere høre listen Andrea kom med, da hun gjorde denne øvelsen nå i natt? Det vet jeg dere vil. Vel, det første var altså at det hun smakte på av maten hun fikk i dag, var veldig godt. Det andre var at det var hyggelig å snakke med en av naboene hennes for første gang, da Andrea var på vei til butikken. Det tredje Andrea trakk frem, var at det egentlig gikk overraskende bra å gå – enda den første snøen falt på Østlandet i dag. Det var en fjerde ting også. Husker du hva det var, Månebarn?

Egentlig ikke.

Lytt til meg, så skal jeg minne deg på det.

*Andrea mediterer*

Jeg tror det var det du skrev til meg, i vårt forrige innlegg.

Akkurat hva var det du husket på som spesielt fint?

At du sa jeg var… ‘Lyset i Livet ditt’.

Du er det, bestevenn! Og når du har bestemt deg for å gjøre ditt liv til en lovsang for meg, så tenkte jeg å bruke mitt liv på å vise deg at dette faktisk er helt sant. Vent og se!

Gud og hans brud