11. nov, 2019

Et takknemlig hjerte

Jeg har det ganske fint nå. I dag har jeg vært på DPS, hvor jeg får et forkurs for å komme på riktig modul i et ‘mestringskurs’ jeg har sagt ja til å delta på. Det vi gjorde i dag, var å gå gjennom ulike sider ved livet – og se om det var noe jeg ville jobbe med eller prøve å endre på. For å være ærlig, så sa jeg at jeg var strålene fornøyd med alle syv punktene vi rakk å komme gjennom. Det var selvsagt enkelte ting jeg kan forbedre. Og det jobber jeg med nå, frem til neste møte. Det føles godt å få artikulert at jeg egentlig er gjennomgående fornøyd med livet. Men felles for alle punktene vi gikk gjennom, var denne overhengende frykten for at det skal slutte å gå bra. Den lurer liksom alltid i bakgrunnen. Men i mindre og mindre grad, det skal sies.

Så kom jeg hjem, bare for å bli sittende i den rosa sofaen og nyte at jeg faktisk har det så bra. Etter å ha sittet i takknemlig kontemplasjon i en time, fikk jeg gjort nødvendige ting. Altså å vaske klær. Deretter laget jeg meg en kaffe, og hadde en lang telefonsamtale med moren min. Nå er jeg egentlig ajour med husarbeid – så fort jeg får tatt oppvasken. Det er neste post på programmet. Men… sjefen min sier jeg skal gjøre det nå. Og komme tilbake og skrive resten av innlegget når jeg er ferdig. Hun gjør som Kongen befaler!

Okay, så jeg var ajour med husarbeid – helt til jeg tok oppvasken. Da klarte jeg å søle kaffevann på min hvite joggedress. Den på bildet. Så da ble det en hastetur ned i vaskekjelleren, for å unngå uopprettelig skade. Denne buksen og hettejakken er noe jeg bare måtte ha, enda de kostet langt mer enn alt annet jeg har i skapet mitt. Økonomien led ikke under det, og jeg har klart å holde plaggene fine i flere år. Fordi jeg passer på å vaske de på 30 grader, og med mindre sentrifugering enn vanlig.

Nede i vaskekjelleren var forøvrig begge maskinene opptatt. Heldigvis hadde jeg selskap. Min hyggelige, kristne nabo var der nede. Så da fikk vi pratet litt sammen, de elleve minuttene som gjenstod av den ene vasken. Det gjorde med andre ord ingenting at jeg måtte vente litt. Dette er mannen som kommer hit en gang iblant, når jeg arrangerer Jesusmøter i stuen min. Da er det ham, Arnis og en god venninne som faktisk går i samme menighet som naboen min. Jeg sa til ham at jeg skulle ta kontakt med de to andre, så prøver vi å dra i gang et møte en gang før jul.

Når vi snakker om hyggelige sammentreff, så må jeg nevne noe morsomt som skjedde i dag. Jeg har hatt en kortstokk med såkalte ‘englekort’ i flere år. Dette er litt som tarot, men skal visstnok gi beskjeder fra engler. Det er ikke ofte jeg bruker den selv, men ettersom jeg har flere spirituelle venner, blir de gjerne brukt når en av de kommer på besøk. Da vil personen trekke et kort, og beskjeden på kortet svarer faktisk veldig ofte til noe som foregår i livene deres. Uansett, da. I dag la jeg for første gang merke til det som står på et klistremerke klistret på esken som kortene ligger i. Der står det en adresse, i en annen by her i Norge. En by min eldste lillebror veldig nylig har kjøpt seg leilighet i. Tilfeldighetene skulle ha det til at adressen på klistremerket faktisk er naboblokken til der lillebror flytter inn – i morgen. Det skal sies at kortstokken har kommet i mitt eie fra en venninne som fikk tak i den på loppemarked eller i en bruktbutikk eller noe sånt. Ja, disse tilfeldighetene.

Så må jeg nevne det neste jeg har tenkt til å få gjort her i leiligheten min. Som dere sikkert skjønner, må jeg vaske klær i kjelleren. Det er fem etasjer ned. Heldigvis har jeg heis, og turen ned tar bare åtte sekunder. Men det er jo kjedelig å ta heisen ned, bare for å oppdage at begge maskinene er opptatt – slik de var i dag. Derfor pleier jeg ofte å vaske klær når jeg regner med at ingen andre er våkne. Men saken er at jeg eier en vaskemaskin. Den bare står i boden og samler støv. I morgen kommer forøvrig bestevenn, som får bruke boden min til oppbevaring av sine ting. Han skal flytte rundt på tingene sine, slik at vaskemaskinen blir stående ytterst mot døren. Deretter skal jeg ta mål, for å se om den får plass i et ‘hull’ under kjøkkenbenken. Gjør den det, skal jeg få inn en rørlegger som skal lage opplegg for vaskemaskin i rørene under vasken. Jeg ser behovet så utrolig sterkt – så jeg håper virkelig den ledige plassen under kjøkkenbenken er stor nok.

…og der har jeg hentet joggedressen og hengt den opp. Hva er planen for resten av kvelden? Jeg tror jeg skal sitte helt stille, lytte til Jesussanger, og ‘telle velsignelsene mine’. Da gjenstår det å ønske dere en riktig fin uke. Nyt alt det gode som skjer, og takk også for det mindre gode. Et takknemlig hjerte gleder Guds hjerte, og oppmuntrer ham til å gi dere mer å være takknemlig for. Så skal jeg hilse fra Gud og si at dere hører fra ham også snart. Det var alt, takk for meg!

- Månebarn