16. nov, 2019

Paraplyen

Hallo, verden! Etter en god natts søvn, en rolig morgen med kaffe og musikk, og en dag forbeholdt husarbeid, føler jeg meg egentlig veldig fornøyd med livet. I natt nevnte jeg at gårsdagen var preget av dårlig humør, på grunn av en bagatell. ‘Bagatellen’ var at jeg gikk glipp av noe jeg veldig gjerne ville kjøpe, fra finn.no. Nærmere bestemt en sølje som hadde form som en paraply. Et bilde som har gått igjen i samtalen med Jesus, i mange år, er at jeg befinner meg under hans paraply. At jeg, uansett hva som måtte skje, er dekket og beskyttet. Så selvfølgelig måtte jeg ha en slik.

Jeg har allerede en stor sølje til festdrakten min. Jeg har en liten, også, men den er egentlig ikke min. Dessuten matcher den ikke den store jeg har. Hadde jeg vært først til mølla for å kjøpe den jeg så på finn.no, ville ikke den heller matchet. Men en paraplysølje måtte jeg jo ha. Dermed lette jeg meg frem til en forhandler som solgte slike, og fant denne. En sølje som har samme utførelse og farger som den jeg allerede har. Den er ikke altfor dyr, og ble bestilt etter litt frem og tilbake. Nå vil festdrakten med alt tilbehør være komplett. Med sølvkrone på hodet – bare fordi jeg er gift med en Konge.

Hva annet har jeg gjort i dag? Jeg har reservert bord for meg og Alex, på en asiatisk restaurant som ligger på Lysaker stasjon. Den er veldig trivelig, og har utmerket mat. Antrekket for dagen ble bestemt i natt, og jeg må si det ser veldig ‘ordentlig’ ut (Jesus sier forøvrig det ser ‘kongelig’ ut). En tights med religiøst motiv, en hvit skjorte og en grå cardigan. Så tenkte jeg å ta på grå ullsokk-UGGs. Hvis dere er heldige, får jeg Alex til å ta et bra bilde så dere får se. Men ikke regn med det, sjansene er store for at dokumentasjon av hva jeg har på meg er ganske langt nede på prioriteringslisten, nå i kveld.

Jeg må si det føles veldig godt å være på et godt sted, etter å ha følt meg så langt nede i går. Så må jeg innrømme at jeg også føler meg litt håpløs, som blir så på trynet fortvilet – av noe så ubetydelig som at jeg gikk glipp av noe jeg gjerne ville kjøpe. Det er jo ikke sånn det skal være? Men mer enn noe peker det vel på hvor mye medgang, hvor få nedturer og skuffelser, jeg møter i det daglige. Og etter å ha snakket med faren min om dette, kunne også han være enig i at jeg trenger en paraplysølje for å gjøre festdrakten komplett. Det er ikke gjenstanden i seg selv, som føles så perfekt. Men hva den representerer. Hvordan jeg, i vanskelige perioder av denne vandringen, alltid har blitt minnet på i hvor stor grad Jesus har meg dekket – i alt jeg foretar meg. Det skal sies at søljen har dobbel betydning for meg. Den skal også vitne om mine bergenske røtter.

*Andrea legger bort blogging og PC for å dra og spise middag med Alex* *de har en veldig fin kveld sammen* *Andrea klarer ikke fortsette på innlegget* *hun gir pennen til Jesus*

Jesus sier
Takk, min brud! Hva er det jeg har på hjertet, nå i natt? Ja, for det har blitt natt. Om to minutter er det lørdag, og Andrea sitter i sengen og har mer enn noe lyst til å takke for seg og prøve å sove. Men ettersom hun har lovet meg å gjøre alt jeg ber henne gjøre, har hun ikke så mye annet valg enn å la meg komme til orde. Der var klokka tolv – og jeg skal komme med en av de berømte monologene mine.

Det jeg skal snakke om, er denne paraplyen, og hva den representerer. Du har mange tanker om alt som kan gå galt, har du ikke, skatt? Tanker som kommer sjeldnere og sjeldnere, som er mindre og mindre påtrengende. Men de kommer, de er der. Kanskje er de der rett og slett for at du skal bli positivt overrasket over hvor bra alt faktisk går? Hvor bra alt kommer til å gå, i tiden fremover. Kanskje fungerer katastrofetankene som en kontrast til din faktiske virkelighet – som bærer preg av flyt, medgang, perfeksjon og harmoni. Kanskje er den eneste ‘undergangen’ du kommer til å erfare, den du skaper selv i hodet ditt – og aldri kommer til å se i levende live?

Løftene mine sammenfattet i tre små ord, er jo dette: Gud lyver ikke. Og når jeg forteller deg at du er trygg, at din verden er god, og at jeg har gode planer for deg – så er det sannheten. Gud lyver ikke. Så enkelt er det. Og trenger du et fysisk symbol for disse løftene, så er denne paraplyen en fin påminnelse. Men la meg minne deg på at et slikt symbol har du allerede; gifteringen din. Løftene du har gitt meg, blir jo besvart i form av løfter jeg gir deg. Løfter om at du er trygg – under min paraply.

- Gud og hans brud