18. nov, 2019

Nyttårsaften

God kveld, verden. I dag har vært nok en fantastisk dag, i et nokså fantastisk liv – iallfall i mine øyne. Jeg tok på meg gullsko og gulljakke, og dro til byen for å møte den skjønne venninnen min. Vi skulle ta flere bilder til hennes fotoeksamen. Jeg tror vi fikk noen bra bilder, også. Dessuten var det utrolig koselig å henge litt mer sammen. Resultatet av fotoshooten ser jeg først i morgen, når hun får lagt bildene inn på PC. Så da deler jeg denne teksten sammen med ett av bildene fra i går. Hvilket vil vel gå opp for meg, etterhvert som jeg skriver. (Ok, Jesus sier jeg skal dele bildet av at jeg står foran speilet, før vi dro fra Minihimmelen for å gå på messe. Da gjør jeg det. Foto credit: Celine Henriksen)

Hva synes dere om kjolen? Denne har bare hengt i skapet mitt i sikkert et halvt år, uten at jeg har brukt den. Jeg følte jeg trengte den perfekte anledningen for å bruke den for første gang. Å få være foto- og intervjuobjekt i venninnen min sin eksamen, føltes som en passende anledning. Så da ble kjolen tatt av hengeren, og Månebarnet. Jeg kaller den englekjolen. Jeg har en annen ‘englekjole’, som jeg også er veldig glad i. Den også brukes på veldig spesielle anledninger. Men det var ikke klærne mine jeg skulle snakke om, altså.

Hva skal jeg snakke om, da? Jeg må lytte til Gud, og høre hva han sier. *Andrea mediterer*

Kanskje det er jeg som skal snakke om noe?

Kanskje det.

Hvis jeg får lov, altså.

Hehe.. joda.

Hun ler fordi hun vet at han gir seg lov, uansett hva hun måtte mene.

Ganske riktig.

Ja?

Yes. Dette er altså…

Jesus som prater
Hva jeg skal snakke om, er noe som gikk opp for Andrea i går kveld. Da hadde hun en felles meditasjon sammen med Alex Atreyu – hun hjemme hos seg, og han hjemme hos ham selv. De gjør det noen ganger. Og kveldens meditasjon gav Andrea en innsikt om noe som var litt uavklart. Nemlig hva Alex og Andrea skal gjøre på Nyttårsaften. De har allerede blitt enige om at de skal feire sammen. Men detaljene var ikke helt bestemt.

I går kveld mediterte de altså sammen, uten at de hadde avtalt hvor lenge de skulle holde på. Det som skjedde var at Andrea fikk denne innsikten ganske samtidig som at Alex sendte henne et stort, grønt hjerte på messenger – for å signalisere at han var ferdig. Andrea delte hva jeg hadde åpenbart for henne. Det foregikk litt slik:

Andrea: Jeg fikk en beskjed.
Andrea: Til oss.
Andrea: At det er av ytterste viktighet at vi mediterer inn det nye tiåret.
Alex: Det tror jeg og. Det er et avgjørende tiår.
Andrea: La oss bare ha en rolig feiring hjemme hos meg. Eller hva tenker du?
Alex: Jo :)
Andrea: [handshake emoji]

Så da vet dere det. Noe annet som kom ut av gårsdagen fellesmeditasjon, var at Andrea bare skal kose seg, gjennom hele 2020-tallet. Andrea vet av erfaring at det å ‘kose seg’, når verden skjelver rundt henne – veldig billedlig talt – er lettere sagt enn gjort. Men litt etter litt forstår hun at den eneste formaningen jeg har gitt henne, om akkurat hva jeg vil hun skal gjøre, impliserer at dette er et liv som skal nytes. Det var den aller første beskjeden hun fikk, skjønner dere. Jeg sa ganske enkelt, på min fantasifulle og finurlige måte, at det eneste jeg ønsker av henne, er at hun nyter reisen. Det var virkelig alt.

- Gud og hans brud