22. nov, 2019

Ozelot

Når livet går meg imot, synes jeg det er vanskelig å skrive til dere. Men slik er det sannelig når livet bare er godt, også. For enda disse innleggene virkelig er ‘lastet ned’ og kanalisert fra denne indre stemmen som geleider meg gjennom livet, kan jeg ofte sette meg ned for å skrive, uten at Stemmen i Hjertet vil gi meg ett eneste ord. Han kan finne på å be meg skrive når jeg vil gjøre alt annet enn å skrive. Mens jeg har forsøkt å skrive opptil flere ganger – når jeg har ønsket å skrive. Det er bare det at da klarer jeg ikke produsere noe som helst. Det må visst skje på Gudens premisser – til hans tid. Og jeg må visst bare finne meg i det.

Men jeg klager ikke, altså. Ok, jeg klager litt, for klokken er halv ett på natten – og jeg må stå opp før 8 i morgen. Men da har vel Han jeg giftet meg med noe på hjertet. Og jeg stiller velvillig mine fingre til disposisjon. Skriver hun, og innser at det ikke kommer flere ord.

Stakkar, synes du synd på deg selv?

Har jeg gitt uttrykk for det?

Jeg vil si det, ja. La meg minne deg på at enda du må stå opp tidlig i morgen, er det veldig lite sannsynlig at du sovner noe tidligere enn du pleier. Så da kan du like gjerne bruke litt tid på å skrive blogg, på min befaling.

Jada. Hva ser det ut som jeg gjør?

Nå synes jeg du er litt nebbete.

Pass deg, hvis ikke kommer det ikke et kvekk til fra meg.

*Jesus nekter å gi Andrea flere ord* *Andrea innser at hun ikke har noenting hun skulle ha sagt, og fortsetter å skrive*

Ok, hva er det du har på hjertet, min kjære? :)

Sånn skal det låte. Da tar jeg over!

Jesus sier
Hva har jeg på hjertet? Jeg skal snakke om noe Andrea skrev her i sted, men valgte å fjerne. Hun skrev disse ordene: «[…] denne indre stemmen som geleider meg gjennom livet». Hva jeg opprinnelig ba henne skrive, var forøvrig dette: «denne indre stemmen som vet så uendelig mye mer enn meg».

Hva jeg har tenkt til å dele med dere, er ulike situasjoner hvor Stemmen i Hjertet til Andrea – stemmen til Jesus – har sagt ting til henne hun ikke har hatt noen forutsetning for å vite. Noe av det kan virke trivielt, for bagateller å regne. Men jeg føler det er viktig å sette søkelyset på graden av himmelsk medvirkning i Andrea sitt tankeliv.

Eksempel 1: Dette skjedde da Andrea skrev Bønnelogg (altså slike samtaler dere kan se her på bloggen av og til) med penn og papir. Min stemme var den sorte pennen, Andrea sin stemme var den røde pennen. I et fortvilet øyeblikk skrev Andrea disse ordene: «Jesus, hvem ER jeg?!». Svaret jeg gav henne, var like nedlastet og kanalisert som tekstene som kommer på bloggen. Hva som ble skrevet var disse ordene: «I påvente av et fornuftig svar, vil jeg nå sette sammen to ord som sjeldent forbindes med hverandre… Englebesvangret».

Eksempel 2: Da Andrea var pasient i 100 dager, sa jeg et ord til henne gjentatte ganger. Ordet var ozelot, og Andrea kunne ikke forstå hva jeg mente, eller hvor jeg ville med dette. Men hun spurte en medpasient om han visste hva en ozelot var. Det viste seg at dette er et kattedyr. Neste dag satt en av de ansatte og løste kryssord i fellesstuen. Vedkommende spurte litt løst ut i rommet om noen visste om et kattedyr på seks bokstaver som begynte på «O». Akkurat da gikk Andrea forbi, hørte spørsmålet, og sa rett og slett ‘ozelot’. Det var visst riktig svar. Den ansatte ble mektig imponert, og spurte hvordan Andrea visste dette. Andrea svarte ganske enkelt at Stemmen i Hjertet hennes hadde sagt det.

Eksempel 3: Mens Andrea fortsatt drakk alkohol fra tid til annen, sa jeg navnet på en vin. Nærmere bestemt Valpolicella Ripasso. Andrea visste egentlig ikke at dette var en vintype, engang, før neste kveld – da hun ble servert Valpolicella Ripasso som husets rødvin på en restaurant i Hegdehaugsveien.

Jeg kunne fortsatt. Men det er sent, min brud er trøtt, og hun har en lang dag foran seg i morgen. Jeg får henne til å dele denne teksten sammen med ett av bildene venninnen hennes tok, da de hadde fotosession i kirken på søndag. Fotografiet er altså tatt av Celine Henriksen. Så sier jeg ‘det var alt’, og ‘god natt’ – både til dere og til Andrea, som bare lengter etter å synke ned under dyna igjen.

- Gud og hans brud