24. nov, 2019

Sammenbrudd

Hei dere, midt i natten. Her har man sovet i underkant av to timer, og innsett at videre soving ikke skjer med det første. En venn av meg påpekte at i riktig gamledager, var det helt vanlig å våkne rundt midnatt, og være våken i noen timer – hvor hele familien satt i stillhet sammen, før de gikk og la seg igjen. Kanskje er det eneste som er ‘galt’ med meg, at jeg lever i feil tid? Neida, jeg vet at listen er lang. Men på ett eller annet vis klarer jeg å gjøre det beste ut av det. Jeg er ikke irritert over at jeg ikke sov hele natten gjennom, men i stedet glad for at jeg i det hele tatt klarte å sove litt.

Mens jeg sov, hadde jeg en koselig drøm. Jeg drømte at jeg hadde takterrasse med drivhus, og at jeg vannet alle plantene mine. Da jeg våknet, nevnte jeg det for Alex. Han forklarte drømmen med at kanskje plantene jeg faktisk har – i virkeligheten – gav meg en beskjed om at det er på tide å vanne dem. Det var en god forklaring, og det er faktisk tiden for det. Jeg pleier å vanne planter på søndager. Så det er altså den eneste planen jeg har for søndagen.

«Hæ?!», tenker dere kanskje nå. «Skal hun ikke gå i kirken?». Jeg har sagt til min kirke-buddy at søvn må prioriteres. Og at jeg muligens orker messen klokka 18 – men at jeg ikke kan love noe. For akkurat søvn er så fullstendig på trynet nå, at idag (lørdag) hadde jeg et lite sammenbrudd. Ja, faktisk. Det var litt trist, egentlig. For jeg var sammen med mange søte damer, og to nonner, på det søstrene kaller halvdagsretrett i et kloster jeg har tilknytning til. Jeg får vel fortelle hva som skjedde.

Natt til fredag sov jeg ikke ett sekund. Det ble noen timer på ettermiddagen, da. Så sovnet jeg ikke før i 4-tiden natt til lørdag. Men jeg var nødt til å stå opp klokka 10 lørdag morgen, fordi jeg skulle på halvdagsretrett. Da vekkerklokken ringte, visste jeg at jeg lett kunne sovet i fire timer til. Men jeg presset meg til å stå opp – og følte meg ganske flink. Så ble jeg hentet av en av de søte damene, og sammen kjørte vi til klosteret.

Der ble vi tatt hjertelig imot, og fikk servert kaffe og mye annet godt. Tema for dagen var en av de viktige kvinnene i Bibelen. Nemlig Maria Magdalena. Jeg merket allerede da vi hadde undervisning, at søvnbehovet meldte seg. Og den neste timen, da vi skulle snakke om denne kvinnen, ble jeg mer og mer taus og innesluttet. Jeg klarte ikke tenke; jeg klarte ikke snakke. Alle de andre snakket, og for et skjørt og slitent hode – som attpåtil har ms – ble det litt ‘system overload’. Til slutt klarte jeg ikke skjule det, og søsteren jeg forholder meg mest til spurte om jeg trengte å legge meg litt nedpå. Jeg klarte nesten ikke si ‘ja’, engang, men bare nikket og ble med henne inn på ett av gjesterommene (rom 144). Og der åpnet slusene seg. Tårene kunne ikke holdes tilbake.

Ettersom søsteren var vertinne for en gjeng med damer, kunne hun ikke bli sittende med meg. Hun gikk ut, og jeg kunne gråte så uhemmet jeg bare ville. Det var nesten litt deilig, skal jeg være ærlig. Og det var mange grunner til at jeg gråt. Én av grunnene er at jeg rett og slett var overveldet og sliten. Jeg kan ha slike reaksjoner når hodet ‘skrur seg av’. At jeg verken klarer å tenke eller prate. Men fordi jeg satt sammen med mange jeg ikke kjente så godt, føltes terskelen for å be om å få trekke meg tilbake, veldig høy. Resultatet ble at jeg pushet meg til å være ‘normal’ så lenge at hodet kortsluttet og tårene begynte å trille.

Dessuten tror jeg tårene var en reaksjon på det faktum at Kirken maler et bilde av Maria Magdalena, som jeg ikke helt klarer å kjenne meg igjen i. Hun fremstilles i Bibelen som både en prostituert og besatt av onde ånder. I de mer nyreligiøse og spirituelle miljøer, er Maria Magdalena et symbol på det guddommelige kvinnelige; selve kvinnekraften i sin essens. Her er det en diskrepans som virkelig rører ved noe i meg. Og tårene kom ikke som en reaksjon på tankene mine eller egne drøftinger av denne uoverensstemmelsen. Kanskje var det sjelen min som gråt – kanskje var det det guddommelige kvinnelige som bor i meg, som måtte lette på trykket. Hvem vet, men da jeg snakket med Jesus om dette mens jeg satt på rom 144, var det forklaringen han gav meg.

Jeg prøver å finne ordene for å runde av og avslutte. Men det kan virke som at de må komme fra Jesus. Dermed gir jeg ordet til..

Kongenes Konge
Jeg er lei for at du måtte oppleve det du opplevde i dag, jenta mi. Men noen ganger må jeg bruke virkemidler som er litt ubehagelige, for å belyse et tema. Hvor ‘tema’ rett og slett er denne diskrepansen.

Det var en av damene rundt langbordet i dag som sa noe klokt. Kan du huske hva det var? Det vet jeg du ikke gjør. Dermed ber jeg deg skru av tankene, så skal jeg minne det på det :)

*Andrea mediterer*

Hun sa noe slikt som at kvinnesynet på Jesu tid var fordreid og veldig negativt. Hva hvis Maria Magdalena verken var prostituert eller besatt, men bare ble fremstilt slik – fordi det var uhørt at en *kvinne* skulle være en av de viktigste menneskene rundt Jesus? Ord til ettertanke, så sier vi ‘det var alt’ og ‘takk for oss’.

- Gud og hans brud

Ps: Idet vi poster dette, er det sangen om Maria Magdalena fra albumet om Bibelen som begynner å spille på anlegget.