24. nov, 2019

Romvesen-invasjon

God dag, verden! Jeg skal fortelle om en besynderlig drøm jeg hadde, da jeg endelig sovnet – etter å ha skrevet nattens innlegg. Drømmen i seg selv var veldig lang og innholdsrik, og jeg kunne faktisk huske alt da jeg våknet. Om jeg husker alt nå, vil jeg finne ut – etterhvert som jeg skriver.

Ok, jeg husker ikke alt. Jeg husker ikke det som skjedde før romvesen-invasjonen. Men det skjedde altså masse først. Så var det et skille, markert med at jeg klatret over et gjerde og inn på et område hvor det var snø. I motsetning til tidligere i drømmen, da det var en ganske varm sommerdag.

På det snødekte området på andre siden av gjerdet, kom det store romskip i skyene, fulgt av en beskjed som kom i form av lyd. Undersiden av det ene romskipet viste oss en fremstilling av hvorfor de var kommet, i form av en tegnefilm på en stor skjerm. Det som står sterkest i hukommelsen, var at menneskene på Jorden var illustrert som lus. Det var to lus i tegnefilmen. Den ene ble etset bort av noe som skulle forestille lusesjampo, mens den andre fikk vinger og begynte å fly.

For å gjøre en lang historie kort (og fordi det viser seg at jeg egentlig husker veldig lite, nå som jeg har vært våken en stund), tok disse romvesenene over Jorden. Det viste seg at de var kommet for å gjøre vår verden om til det reneste Utopia. Og på samme måte som Jesus styrer det meste som skjer i livet mitt, styrte disse skapningene alt som skjedde i verdenen i drømmen min.

De styrte menneskene, de styrte tilsynelatende tilfeldige detaljer. De tok over kroppene våre, og hadde egentlig ikke egne kropper. Så da jeg snakket med dem, var det i skikkelsen til jordiske mennesker. Det var ikke alle menneskene som hadde mulighet til å kommunisere med romvesenene. Mange var grepet av frykt, over de store forandringene denne invasjonen medførte. Mens andre prøvde å gjøre det beste ut av situasjonen, og fortsatte med livene sine – smilende og trygge på at de som var kommet, hadde en god plan.

Jeg mener å huske at det siste som skjedde, før jeg våknet, var at ett av romvesenene fortalte meg noe. Noe som egentlig også ble fortalt meg – av en fysisk person i livet mitt – for ti år siden. Da ble det sagt at «du kommer ikke til å dø på lang, lang tid. Til det er du altfor viktig for Gud». Mens i nattens drøm, sa altså ett av romvesenene at «enda vi har kommet for å fjerne skadedyrene på Jorden, er vi veldig fornøyd med deg, og har alle hensikter om å beholde deg i verden».

…og der ble det stille.

Du skulle fortelle om drømmen, og det har du gjort. Nå er det min tur.

Men…

Men?

Greit, kjør på!

Takk ;)

Dette er altså…

Jesus som prater
Jesus sier at Andrea har slike opplevelser, som denne drømmen var, for å dele det med dere. Jesus sier ikke at Andrea er en ‘profet’, for det er ikke et ord Andrea identifiserer seg med. Men å få slike beskjeder i drømme (og noen ganger i visjoner i våken tilstand), er ganske nærliggende det som kan tenkes å foregå i en profet sitt tankeliv.

Jesus sier at svært mye av det som foregår i Andrea sitt liv – både hennes konkrete og fysiske liv, og hennes tankeliv – orkestreres av meg for å gi dere beskjeder. Men nei, hun er ingen ‘profet’. På samme måte som Jesus ikke er en ‘profet’. Jeg må dele et bibelvers før jeg avslutter. Dette er altså fra Apostlenes gjerninger (2:17-21), men kan også finnes i Det Gamle Testamente, hos profeten Joel (3:1-5):

  I de siste dager skal det skje, sier Gud,
  at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker.
  Deres sønner og døtre skal profetere,
  de unge skal se syn,
  og de gamle skal drømme drømmer.
          
  Selv over mine slaver og slavekvinner
  vil jeg i de dager øse ut min Ånd,
  og de skal tale profetisk.
          
  Jeg setter varsler oppe på himmelen
  og tegn nede på jorden,
  blod og ild og røykskyer.
          
  Solen skal forvandles til mørke
  og månen til blod
  før Herrens dag kommer, den store og strålende.
          
  Men hver den som påkaller Herrens navn,
  skal bli frelst.

Det var alt for nå. Takk for oss!

- Gud og hans brud