4. des, 2019

Gulljakken min

God kveld, alle sammen! Før jeg forteller om dagen i dag, må jeg fortelle om noe som har skjedd to ganger, de siste nettene. Noe som kan fremstå som bagateller, men som likevel bør deles – i lys av hvordan Guden min har tatt over alle tankene mine. Både de bevisste, våkne tankene. Men også drømmene mine. Jeg fortalte dere jo at jeg danset i går kveld. Det stod i eventen på face at man burde ta med seg en vannflaske. Men jeg har jo ikke flasker i leiligheten. Ikke drikker jeg brus, og vannet jeg drikker kommer stort sett fra springen. Natt til i går drømte jeg forøvrig at jeg fylte vann i en halvlitersflaske som en kamerat satt igjen her, sist han var på besøk. Og helt ærlig, hadde jeg ikke hatt den drømmen, ville jeg ikke visst at det i det hele tatt fantes en flaske her. Den ble med andre ord fylt opp med vann – fra krana – og tatt med på dans.

Så var det natt til i dag. Da drømte jeg om en matbutikk på Høvik, av alle ting – og adressen dit. Jeg drømte at jeg leste adressen som en tekst. Jeg hadde i våken tilstand bestemt meg for å ordne det slik at taxien som skulle ta meg hjem fra ett av de faste legebesøkene mine, skulle kjøre meg dit – istedet for hjem til huset mitt. Fordi noe av det aller siste jeg har kjøpt, var kommet til postkontoret der. Hvorfor det kom dit, er litt uklart – for det er ikke mitt foretrukne postkontor. Men det var ikke poenget. Poenget er at jeg på ingen måte visste hva adressen til denne butikken var, før drømmen i natt. Men da jeg ringte resepsjonisten på legekontoret og ba om å få bli kjørt til denne butikken, fikk jeg ganske riktig vite at adressen jeg hadde drømt om, faktisk var adressen til butikken.

Jeg må legge til at det jeg hentet på posten ble bestilt før jeg bestemte meg for å ikke handle mer klær. Ja for jeg har jo nevnt at forsettet ikke bare for det nye året, men for det nye tiåret, er å ikke kjøpe noe jeg ikke trenger. Så skal det sies at det jeg hentet på posten i dag, var et nydelig punktum for en shoppeavhengighet som nå blir historie. Har dere flaks får dere se det på meg.

Det virker som at jeg må fortelle om noe annet som skjedde i dag. Det er egentlig imot mine prinsipper å dele det som kan kalles ‘gode’ gjerninger. Hva sier Jesus? At man skal gi med den ene hånden, uten at den andre hånden vet det. Vel, det virker som dette må nevnes likevel. For taxien som kjørte meg til legebesøket, stoppet ved inngangen til en matbutikk og tilhørende kafé (ti meter fra der den egentlig skulle stoppe). Jeg ville kjøpe kaffe, skjønner dere. Og utenfor satt det en rumensk tigger. Hun gav meg sitt mest strålende smil, og sa hei. Jeg sa hei tilbake, og gikk bort og spurte om hun ville jeg skulle kjøpe en kaffe til henne. Da ramset hun opp alt mulig annet hun ville jeg skulle kjøpe i stedet. Jeg hadde ikke tid til å gå i butikken, men bare på kaféen. Så jeg kjøpte meg en mocca til å ta med, og en cookie til kvinnen som satt der ute. Så gikk jeg ut og gav den til henne. Jeg prøvde å forklare at jeg ikke hadde tid til å ta en handlerunde og skaffe henne alt hun ba om. Egentlig vet jeg ikke helt om hun forstod hva jeg mente. Men responsen hennes var ikke ‘takk’ eller noe sånt. Det hun ba om, var at jeg skulle ta av meg min gullfargede jakke – og gi den til henne. Makan…!

Og så er det nok noen av dere som vet hva som skjedde sommeren for tre år siden. Min venn Vince vet iallfall det. Da jeg fortalte ham om dagens ‘gode’ gjerning, stilte han et helt legitimt spørsmål: «Gav du henne jakken din?!?!». Sommeren 2016 presterte jeg nemlig å gi alle pengene jeg hadde på brukskonto, og min splitter nye telefon, til rumenske tiggere i Oslo. Det er vel ikke nødvendig å nevne at jeg *kanskje* ikke var ved mine fulle fem akkurat da. For det var faktisk ganske mye penger. Så mye at jeg måtte låne fra BSU for å betale husleia. Vel, om ikke annet, så peker jo det at jeg fortsatt har en gullfarget boblejakke, på at nivået av galskap er litt mer moderat nå. Jeg sier med andre ord ikke at jeg ikke er ‘gal’. Men at den galskapen jeg opplever nå, bare føles god, gledelig, guddommelig og grei. Galskap med en hensikt. Hvor hensikten er å vise verden at de gale har det godt. Det var egentlig alt. Bildet er forresten fra vårens første varme dag, med meg i nevnte gulljakke.

- Månebarn