11. des, 2019

Onsdag og overveldende forelskelse

God kveld, alle sammen! Nå har jeg litt reisenerver. Jeg har brukt kvelden på å pakke en koffert. Og i morgen kveld tar jeg nattoget til Bergen. Anledningen er at den ene av mine søsken er ferdig med studiene sine. Og det må jo feires. Så dermed reiser jeg dit for å være med på feiringen. Så drar jeg hjem igjen på mandag. Det blir veldig fint å se hele den fine flokken min. Og gleden over å treffe alle sammen, trumfer på lang vei nervene. Så der har dere altså planen min for helgen.

I dag hadde jeg egentlig tre avtaler. Men jeg avlyste to av dem. Den første fordi jeg ikke orket å stå opp da jeg måtte, og den andre fordi jeg heller ville ha god tid i kveld – til alt som trengte å gjøres. Så beholdt jeg avtalen midt mellom disse to. Det var å møte denne heite karen. Alex var glad og fornøyd, og hadde til og med kjøpt sjokolade til meg. Dessuten hadde han fått ny telefon, med mye bedre kamera enn den han nå pensjonerer. Så selvfølgelig måtte vi ta noen bilder.

Foruten å ha besøk av han som går under kallenavnet Himmelmannen, har jeg vasket klær i dag. Det må jo gjøres. Når jeg er ferdig med dette innlegget, skal jeg gå ut med alt av søppel. Neste uke har jeg avtalt en husvask, med en ny vaskehjelp for anledningen. Jeg tror kanskje den søte, ukrainske damen som har vasket hos meg frem til nå, har sluttet å betjene Stabekk. Det er iallfall den beskjeden jeg får fra appen jeg bruker. Men rent må det jo bli – det er jo jul. Om jeg bytter sengetøy i morgen før jeg drar, eller når jeg kommer hjem fra Bergen, finner jeg ut av. Det viktigste er at det blir gjort.

Jeg har litt dårlig samvittighet for noe, da. Min kjære gode Alex synger jo i kor. Det har han gjort i tre år. Og jeg har vært på hver eneste konsert koret hans har holdt. Det blir det slutt på nå, dessverre. Julekonserten er nemlig i morgen. Og da hadde jeg allerede planer. Planer som ble lagt før datoen for julekonserten ble satt. Dermed går jeg glipp av konserten. Alex viste meg hvilke sanger de skal synge, da. Og så skal han få moren sin til å filme litt, så jeg i det minste får se noe. Men det blir nok ikke helt det samme.

Hva er det jeg skal i morgen da, som er så viktig at jeg ikke kan gå på konsert? Det er en god venn som har invitert meg på Jesusmøte. Det har jeg vært med på én gang tidligere, og ville veldig gjerne bli med neste gang, også. Og ‘neste gang’ er altså i morgen. Jesusmøtet sist var igrunn at vi satt tretten damer rundt et langbord på Pannekakehuset på Bærums Verk, og snakket om Jesus. Det var så utrolig godt å møte andre engasjerte kristne i en slik setting. Jeg mener…. Pannekaker og Jesus? Hvordan kan det ikke være bra?!

Det må jeg nesten skrive litt om. Hvordan den forelskelsen jeg føler på, er på et helt nytt nivå. Jeg hadde ikke trodd det var mulig, egentlig, å være mer forelska i Jesus enn det jeg har vært til nå. Men det er som om den skalaen av følelser man tror man har å forholde seg til, virkelig kan sprenges uendelig mange ganger. I natt var en opplevelse jeg sent kommer til å glemme. Jeg hadde ikke ord, engang. Verken jeg eller Jesus sa så mye. Alle ord i mitt register føltes intetsigende og fattige. Istedet bare lå jeg og gråt. Av glede.. eller lykke.. eller bare... overveldet takknemlighet.

Unnskyld meg, men jeg må avslutte der. Jeg trenger å snakke med Han jeg giftet meg med. Og… dere får ikke se. Dere hører nok fra meg igjen snart, uansett. Kanskje mens jeg sitter på toget, hvis det føles riktig. Jeg har heldigvis sovekupé. Fordi min kjære far er skikkelig kul, og Kosmos’ beste. Det var med andre ord alt. Takk for meg!

- Månebarn