18. des, 2019

Lysets vei

Hei! Har dere det fint? Jeg har det igrunn veldig bra. Men jeg har egentlig ikke så lyst til å skrive blogg. Klokken nærmer seg halv ett – på natten. Og det er mye jeg heller skulle gjort, enn å oppdatere verden om hva som foregår i livet mitt. Det er bare det at hver eneste gang jeg prøver å lukke dokumentet, hører jeg ordet ‘nei’. Noen vil at jeg skal skrive. Jeg får vel bare gi ordet til denne ‘noen’. Dette er altså…

Jesus!
Jesus har noe på hjertet. Andrea vet ikke helt hva. Men sånn er det jo ganske ofte, når jeg ber om spalteplass. Andrea, jeg kan fortelle deg at det jeg skal snakke om i natt, er noe du tangerte da du svarte på kommentaren du fikk, tidligere i dag.

Det var en leser som mente Andrea burde ta turen til Malmø, for å spre litt lys. Eller ‘vise lysets vei’, var det vel vedkommende skrev. På mange måter føler Andrea hun har en form for ‘husarrest’, her i Norge. Det er flere steder hun gjerne skulle besøkt. Men gjennomgående for de siste årene, er at hun har dratt minimalt ut av landet.

Da Andrea fikk denne kommentaren, satt hun i en kinosal. Filmen hadde ikke begynt, så hun rakk å lese artikkelen det var linket til. Så skulle hun svare, men da ble lysene skrudd av. Og en av de Andrea var på kino med, ba henne legge vekk telefonen. Andrea satt litt og tenkte på hva hun egentlig skulle svare, på denne kommentaren. Idet hun sendte et ordløst spørsmål til meg, om å fortelle henne hvordan hun skulle ordlegge seg, kom svaret i form av noe som ble sagt i traileren som vistes på lerretet akkurat da:

Nothing is impossible (ingenting er umulig)

For det er faktisk hva Gud ville svart – skulle han fått et spørsmål om verdens tilstand. Det er faktisk det Jesus sier, når Andrea klager sin nød over alt som er feil, alle de lidende menneskene, all ondskap og håpløshet. Alt som foregår som gir mer enn mange tanker om at Gud er alt annet enn god, alt annet enn virkelig og virksom.

Ingenting er umulig. Andrea lærer seg dette – i møte med egne små kriser og kamper. Andrea lærer seg også at ‘alt som er feil’ føles verre, når hun selv mister håpet. Uten håp dør livsviljen, pågangsmotet og optimismen. Men når Andrea derimot har håp; når hun klarer å se lyset langt der fremme, da kommer hun over desto flere positive nyhetssaker.

De som er i verden, nå i disse avgjørende tider, er nødt til å ha håp. Når håpet dør, vil de onde krefter som råder, få fritt spillerom. Når håpet dør, er veien kort ikke bare til menneskehetens undergang – men til enden på alt liv på denne vakre, blå planeten dere kaller hjemme. Et hjerte fylt med håp, er et hjerte som kan snu opp-ned på alle dommedagsscenarier. Det trenger ikke være en undergang – men en overgang.

Andrea avsluttet svaret sitt, med hashtaggen #lysetskalseire (lyset skal seire). Er det én ting jeg lover dere, så er det at denne fortellingen har en happy ending. Mer enn dette kan jeg ikke love dere, mer enn dette kan jeg ikke røpe. Men jeg kan gi dere et verktøy… *Andrea hører akkurat nå på en sang som starter med teksten: «All to Jesus, I surrender, all to Him I freely give»* (Jeg overgir mitt alt til Jesus)

Flere av leserne våre har kommentert med hashtaggen #repent. Oversatt betyr dette omvend dere. Når Andrea skal vise dere ‘lysets vei’, så handler det jo i bunn og grunn om å vise Omnes Populi – alt folk – hvordan livet med Jesus i sentrum virkelig er noe å trakte etter. Hvordan livet med Jesus i sentrum ikke bare er veien til frelse, men også til overlevelse – i en verden og i en tid hvor, tro det eller ei, et menneskeliv faktisk ikke er verdt så mye.

Jeg er Veien, Sannheten og Livet, sier jeg dere. Jeg sier ikke at jeg er et hyggelig tidsfordriv eller noe som oppmuntrer til fellesskap, enda det også er fine ting som henger sammen med det å ha en relasjon til meg. Jeg er virkelig redningen deres, når alt dere ser rundt dere er mørke, ondskap og håpløshet. Og nå skal jeg dele noe Andrea på ingen måte ønsker at jeg skal dele med noen.

*Andrea nekter å skrive mer*

Pus, stol på meg.

Nei!

Han smiler og minner henne på at hun har lovet ham evig lydighet.

Hun vet han har rett.

Dermed deler jeg det! I dag ble et nytt kallenavn på Månebarnet artikulert. Jeg skal fortelle dere det, før Andrea sier ‘det var alt’ med en smule irritert ordlyd: «I Am-drea».

Du måtte, altså? Du kan bare glemme at jeg gir deg pennen igjen… Men ja, det var alt.

- Gud og hans brud