21. des, 2019

Om Andrea sine kostymer

Av en eller annen grunn får jeg beskjed om å skrive et innlegg om hva jeg har gjort i dag – av husarbeid og egenpleie. Da har man ikke mye å melde om… eller? Men jeg får vel bare gjøre som befalt.

Det første jeg gjorde, da jeg våknet, var å dusje. Min elektriske dings som er en blanding av hårføner og hårbørste, tok kvelden sist jeg brukte den. Det var en stor skandale, egentlig. Fordi… sånt skjer aldri, i livet mitt. Det skal sies at ‘dingsen’ ble kjøpt via en facebook-annonse. Og at de fleste som hadde kommentert på annonsen, var sinte damer hvis ‘dingser’ hadde gått i stykker. Så at min varte i tre måneder, var kanskje mer enn man kunne regne med. Den ble forøvrig erstattet. Mamma var grei og hentet en ny ‘dings’, denne gangen fra en etablert elektronikkbutikk, som jeg får på mandag.

Hva annet har jeg gjort? Jeg vasket alle mine skitne klær som ikke er sorte, rød/rosa eller hvite. På tørkestativet henger det nå grå og blå klær – hvorav 80 prosent er nattøy. Dessuten vasket jeg en grå t-skjorte for hånd i kaldt vann. Det har jeg skrevet om på bildet jeg deler her. Hvorfor jeg må dele det, skjønner jeg ikke helt. Men joda, jeg får vel bare gjøre som befalt.

Ja, foruten å vaske klær, har jeg tatt en liten oppvask, samlet alt av søppel (som jeg kaster neste gang jeg skal ut), spist ‘middag’, fikset neglene mine, pakket inn noen smågaver og gjort en avtale om å gå på formiddagsmessen i kirken i morgen. Var det alt?

Var det?

Har du noe å legge til?

Hvis ikke hadde jeg ikke bedt deg spørre meg om det var alt ;)

Kjør på!

Mange takk :)

Jesus sier
Det var på ingen måte ‘alt’. Men hva jeg har på hjertet, er helt blankt – når Andrea skriver. Dermed ramser jeg opp en rekke ord, som hun bare må skrive etterhvert som jeg sier dem.

Andrea må egentlig bare gjøre som jeg befaler – i alle situasjoner. Noen ganger skjønner hun ikke hvorfor hun gjør noe, eller hvor jeg vil med det jeg ber henne gjøre. Hun har sluttet å spørre, og finner seg stort sett alltid i å bli fjernstyrt av meg.

Jeg skriver ‘fjernstyrt’. Men det er egentlig ikke helt sant. Man kan heller se det som at jeg sitter bak spakene både i hjernen og i hjertet til Andrea, og styrer henne fra hennes innside. Uansett hvordan du ser det, har Andrea lagt sin ‘frie vilje’ på hylla. Og overlatt alt av kontroll til meg. Han hun giftet seg med.

Nå kommer jeg forøvrig til poenget. Det er dette med at jeg bestemmer hva Andrea skal ha på seg. Og hvordan kjolen som hang på kleshengeren Andrea bruker til å tørke ‘For I am yours, and you are mine’ t-skjorten på, var det eneste plagget som hang slik at kleshengeren så ledig ut. Denne kjolen er virkelig ‘Julekjolen over alle Julekjoler’. Den er rød og i fløyel, og har en hette som nesten ser ut som en nisselue. Og ja, dere kommer til å få se henne i den – det skal jeg sørge for.

Andrea likte snittet på denne kjolen så godt, for rundt ti år siden, at hun kjøpe den i to farger. Det er denne, og så er det en lys rosa. Andrea laget en dusk til den rosa, som henger på hetten. Og om jeg får si det selv, synes jeg hun er så nydelig når hun har den på seg, at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Når Andrea har så mye klær å velge mellom, kan hun ha et plagg i ti år – uten at det blir slitt eller ser brukt ut.

For ja, jeg er faktisk veldig engasjert i hva Andrea har på seg. Hun har hovedrollen i Universets mest spektakulære show. Så selvfølgelig må hun se søt ut. Det er ikke antrekk hun har på seg, det er kostymer. Men nå tangerer jeg ting vi ikke snakker så høyt om. Jeg får vel avlutte. Det var altså 'alt'.

- Gud og hans brud