28. des, 2019

Rikdom

Beklager, verden, for de siste dagers stillhet. Jeg har ingen annen unnskyldning enn ‘unnskyld’. Så da er det ute av verden, og jeg kan prøve å fortelle litt om hva som har skjedd, de siste dagene. Men hva har skjedd? I dag har jeg gått sånn cirka tre ganger mer enn hva jeg vanligvis er i stand til. Dessuten har jeg brukt opp pengene på TT-kortet. Vel, det er ti kroner igjen. Jeg synes igrunn det var veldig bra husholdert. Så nå bør det ikke dukke opp noen uforutsette situasjoner hvor jeg veldig gjerne skulle brukt taxi. Iallfall ikke før 1. januar, når jeg får mer taxipenger.

I dag gikk jeg blant annet til kirken, for (ti)årets siste samtale med presten. Det var både en hyggelig samtale, og et skriftemål. Det var ikke veldig store og alvorlige ting jeg hadde å skrifte… Vel, det var i utgangspunktet ikke det. Men så har det dukket opp noe som var ganske alvorlig, som jeg var nødt til å gjøre bot for. Jeg fikk lagt frem både dette, og det som ikke var like alvorlig, men mer uttrykk for mine egne tanker om å starte 2020 med blanke ark. Sistnevnte var altså det at jeg legger både shopping- og snusavhengighet bak meg. Å legge det frem for presten i skriftemål, vil kanskje gjøre det vanskeligere for meg å sprekke – og falle tilbake til gamle (u)vaner. Man kan jo håpe.

Noe annet som har skjedd, var at jeg hadde en veldig god samtale med ett av de menneskene som har betydd mest for meg, på min spirituelle vandring. Dette er en kvinne som lenge var priorinne for ett av klostrene i Oslo. Og uten at jeg skal si det helt sikkert, tror jeg faktisk hun var den aller første katolikken jeg ble kjent med, da tanken om denne typen åndelighet ble presentert for meg. Hun har med andre ord fulgt meg i mange år – og vært vitne til den utviklingen jeg har gjennomgått. Det er alltid veldig godt å prate med henne, og gårsdagen var intet unntak. Jeg føler meg virkelig sett og anerkjent, når vi møtes og har disse samtalene. Søsteren er forøvrig ikke i tvil om at jeg styres av Den hellige ånd, og ikke av forvirra og psykotiske tanker. Den anerkjennelsen veier tungt, og betyr svært mye for meg.

Så må jeg fortelle litt om det jeg deler bilde av, sammen med denne teksten. Min bestevenn er veldig omsorgsfull og hjelpsom, og i høst sendte han meg link til en artikkel som han mente jeg kunne ha nytte av å lese. I artikkelen var det listet opp ulike planter, som alle skal hjelpe på søvnhygiene og innsovning. Det krevde noen måneder, men i går fikk jeg altså opp en potte som henger på soveromsveggen, med to planter oppi. Disse er Aloe Vera og Eføy. Jeg tror det stod i artikkelen at særlig Aloe Vera nesten kan liknes med å ta en valium – hva beroligende egenskaper gjelder. Og jeg kan ganske riktig meddele at første natten med planter på soverommet, var en av de beste nettene på lenge. Det lover jo godt!

Det siste jeg vil dele, er hva jeg gjorde i går kveld. Da var jeg i kirken med min kjære venn Arnis (egentlig Arne). Ja, det ble visst en veldig innholdsrik dag i går. Arnis kom og hentet meg her hjemme, og så dro vi først på sakramenttilbedelsen i kirken – og deretter feiret vi Den Hellige Messe. Det var veldig deilig, egentlig, å gjøre noe så hverdagslig som det en hverdagsmesse er. For det er jo, uansett hvordan du vrir og vender på det, en høytidelig og hellig handling – selv om det er messe hver eneste dag, i kirken ‘min’. Og sterke følelser ble faktisk satt i sving. Følelser for min brudgom.

Og nå….

Vil ‘brudgommen’ si noen ord.

Han vil det, altså?

Hvis han får lov?

Kjør på!

Mange takk, bruden min :)

Jesus sier
Jeg har ikke så veldig mye på hjertet. Men noe har jeg å komme med. Ikke til deg, Andrea. Men til alle de vi er så heldige å ha som lesere – her på bloggen vår.

Nå som vi går inn i ikke bare et nytt år, men et helt nytt tiår, vil jeg bare minne dere på hvor uendelig viktig det er at dere fokuserer på gleden, på kjærligheten og på håpet. På det som får dere til å smile, og på det som gjør at verden virker vakker, mirakuløs og magisk.

I tider hvor mørket kan virke stort, uhåndterbart og altoverskyggende, er det også uendelig viktig at dere ser hverandre. For det er ikke alle som klarer å skimte verken gleden, kjærligheten eller håpet. Er du blant de heldige som faktisk har et liv hvor lyset på lang vei overskygger mørket, vil jeg be deg strekke ut en hånd – for å hjelpe de rundt deg. For å hjelpe andre med å se at det fortsatt finnes glede, kjærlighet og håp.

Hvis livsglede er en ny form for rikdom, bør de som faktisk er rike, dele det de har med verden rundt seg. Med tiden blir hele deres verden rik – på skatter ingen pengesummer kan kjøpe. Det var alt!

- Gud og hans brud