30. des, 2019

Hvem tror hun at hun er?

Hei, verden! Nå er jeg gladere enn jeg har vært på lenge. Og det sier litt, for jeg er jevnt over veldig glad – hele tiden. En av grunnene til at jeg er så glad, denne årets nest siste dag, er at formen er så god. Bedre enn den har vært på lang, lang tid. Formen er så god at jeg klarte å gå i butikken i dag – og støvsuge hele leiligheten. Formen er så god at da jeg støvsuget, klarte jeg å gjøre alt i én omgang, uten behov for en eneste hvilepause. Når sant skal sies kan jeg faktisk ikke huske sist jeg klarte å støvsuge hele leiligheten min, uten å måtte hvile underveis. Jeg tror ikke det har skjedd, noengang, i denne leiligheten.

En annen grunn til at jeg er glad, er fordi min kjære gode venn Arnis kom innom her med stjerneskudd han hadde kjøpt til meg. Og ikke hvilke som helst stjerneskudd. Disse er med farget krutt. Nå kan nyttårsaften bare komme – jeg er klar! Alex, som jeg skal feire med, kommer med maten i morgen. Jeg håper han kommer med sitt gode humør, også. Bestevenn – han som ikke er Alex – sørget for at jeg har noe godt å drikke til nyttårsmiddagen. Til jul fikk jeg nemlig både alkoholfri rødvin, og alkoholfri musserende vin. Dermed har jeg noe å drikke både til middagen, og til når klokka runder midnatt.

Jeg er velsignet med vanvittig gode folk i livet mitt. Egentlig føler jeg at jeg er velsignet med et vanvittig godt liv – i seg selv. Og det ville jo ikke vært vanvittig godt, om det ikke var for alle de fantastiske menneskene jeg omgir meg med. Jeg skal ikke nevne navn, for det har jeg ikke for vane å gjøre. Men dere skal vite, alle sammen, at jeg er veldig takknemlig for hver enkelt av dere. Også dere, ukjente lesere av bloggen min. Enda jeg ikke vet hvem alle er, og enda jeg vet at ikke alle tenker de hyggeligste tankene om meg, skal dere vite at dere betyr svært mye for meg. Og at dere alltid er i bønnene mine. Bønner om at det må gå dere vel; bønner om velsignelser på grensen til det komiske – for alle som én.

Noe annet jeg er takknemlig for, er Han jeg giftet meg med. For uansett hvordan du ser det, uansett hvordan du vrir og vender på det – jeg hadde ikke hatt noe å være takknemlig for, hadde det ikke vært for Ham. Men i lys av at jeg kjenner Jesus, i lys av den relasjonen som har vært mer livgivende, mer livsforvandlende enn noe annet, klarer jeg å omfavne og nyte alt det jeg møter på livets vei. Jeg tror det handler om at relasjonen jeg har til Kristus bader alle andre relasjoner, alt det jeg erfarer i løpet av en dag, i et gyllent, perlemorsskimrende lys. Relasjonen jeg har til min brudgom gjør hele virkeligheten min magisk. Jeg kan ikke si annet enn at det virkelig kan anbefales.

Der falt jeg litt i staver…

Du skriver en hyllest til Mannen din, og blir så beveget av det du skriver, at du ikke klarer å få frem flere ord?

Jeg vet ikke. Jeg vet bare at du er verdens deiligste!

Det var deg, det :)

Hun smiler. Har du noe på hjertet?

Det kan være.

Men du er ikke sikker?

Ville jeg bedt deg skrive denne korte samtalen, dersom jeg ikke hadde noe å legge til?

Du skal få lov til å si det du har å si.

Takk, pusen min!

Jesus sier
I dag har Andrea fått beskjeden om at hun er beskyttet av/vandrer med engler – hele tre ganger. Det var også telyset tilhørende denne lille engelen, som var det eneste av telysene i Minihimmelen som ikke trengte å byttes. Andrea tente derfor telyset, slik at det kunne brenne ferdig. På den måten vil alle lys være helt nye og ubrukte – når Andrea skal ha sitt lille selskap i morgen.

At Andrea vandrer med engler, er beskyttet av hele englehæren, er en engel i menneskekropp, har en engels verdighet, bærer en konkret og fysisk glorie som enkelte spirituelle mennesker faktisk kan se – vil bare bli tydeligere og tydeligere i det nye året som kommer. Jeg skal avslutte nå, ved å fortelle dere hva Månebarnet delte som en ‘historie’ på facebook, for noen dager siden:

[Et bilde av en kvinne i gullfarget paljett-kjole, med teksten «It’s going to be a whole lot of ‘who she think she is’ in 2020»]

Det var alt.

- Jesus og Kristus