4. jan, 2020

Månebarnet av Apokalypsen

Det siste tallet i fødselsnummeret mitt er 6. I Gudens og mitt hemmelige tall-språk, betyr tallet 6 noe slikt som ‘lavfrekvent’, ‘den versjonen av verden vi ikke forholder oss til’, ‘djevelen’, ‘helvete’, ‘ondskap’… og så videre. I dag la jeg merke til at hele siste del av fødselsnummeret mitt var trykket på et bilskilt. Hvert eneste siffer, i riktig rekkefølge – men med én forskjell. Tallet ‘6’ var erstattet med ‘0’. Jeg følte jeg måtte dele denne artige synkronisiteten med Alex Himmelmann Atreyu. Hans svar er noe jeg føler jeg må dele med dere. Han sa rett og slett at 6-tallet var nullet ut. Jeg tolker det dithen at all djevelskap, all undergang, er ikke-eksisterende i mitt univers.

Det føles som at slike synkronisiteter ikke kan komme hyppig nok. For verden – den versjonen jeg ikke forholder meg til – virker mer og mer som noe i nærheten av helvete på jord. Det virker som at flere og flere våkner opp til denne sannheten. Personlig skulle jeg ønske at jeg ikke hadde ‘våknet opp’. Kanskje, dersom jeg ikke gikk rundt og visste alt jeg vet, ville jeg klart å forholde meg rolig og faktisk klart å nyte dagene.

Å ikke vite er ikke det samme som å ikke bli påvirket av. Jeg tror alle på Jorden – begge versjoner – blir påvirket av de store endringene som skjer i verden i disse dager. Endringer i mennesker, i dyr, i alt levende sin bevissthet, i økosystemer, i atmosfæren, i energiene, i alle synlige og usynlige ting – kort sagt. Å ikke bli påvirket av en verden i flammer – bokstavelig talt – er ikke mulig. Å føle verdens smerte som en fysisk smerte i mitt eget hjerte, er vel én av baksidene ved å ha adoptert Jesu hjerte, Jesu sinnelag, Jesu omsorg for alle synlige og usynlige ting.

Men det jeg ville frem til, ved å dele den spesielle synkronisiteten jeg begynte dette innlegget med, er at min verden tross alt er ganske god, ganske flott, ganske perfekt – sånn egentlig. Ja, selvfølgelig klager jeg til Jesus over all djevelskapen som foregår i ‘den verden jeg ikke forholder meg til’. Jeg ber for sultkatastrofen i Yemen, jeg ber for branner både i Australia og andre steder, jeg ber for forfulgte kristne verden rundt. Jeg ber som om det skulle stått om livet. Jeg ber til Gud om at han skal ‘fikse verden’, som jeg på min månebarnske måte uttrykker det. Da sier han dette:

«Men din verden, Andrea? Den verdenen du kan se med egne øyne, ta på med egne hender, er den et godt sted å være?»

Da sier jeg ja. Og da sier Jesus at det er denne verdenen jeg må forholde meg til. Og så skal jeg fortsette å be for den andre verdenen – den som går av hengslene og faller fra hverandre, mer og mer for hvert sekund som går. Jesus sier: «Det er ikke din verden. Din verden ER god. Din verden ER i ferd med å bli et Paradis på Jord. Bare vent og se!»

Det er jo fine forsikringer å få. Likevel tærer det på meg, og på min sinnsro og sjelefred. Jo mer apokalyptisk verden utvikler seg til å bli, jo mer skremmende synes jeg den er. Er det én av Jesu mange egenskaper jeg skulle ønske jeg hadde, så er det hans evne til å hvile, enda det stormer rundt ham. Og nå som jeg skriver om det, husker jeg på at jeg faktisk klarte å sove i 20 timer i strekk det siste døgnet. Jeg går med andre ord ikke rundt og frykter hele tiden, uten stopp. Noen ganger klarer jeg å stole på Gudens løfter – de som forsikrer meg om at min verden faktisk er en helt annen enn den jeg leser om i nyhetene.

Det var alt… sier hun, og skjønner hvor det bærer.

Du skjønner det, altså?

Dermed var det ikke ‘alt’. Hva har du på hjertet, sjef?

Får jeg lov?

Kjør på! :)

Jesus sier
Magiske og mirakuløse Månebarn av Apokalypsen – vet du ikke at det er for en tid som denne at du er født? Husker du for mange, mange år siden, da navnet ‘Månebarnet’ ble presentert for deg? Husker du at en av dine samtalepartnere på den tiden, gjorde research på ordet ‘moonchild’ for deg? Husker du hva han fant ut? At ‘Månebarnet er en karakter som vil være svært viktig i den kommende apokalypsen’. Dette fikk du vite, og så brukte Jesus det neste tiåret på å formidle hvor uendelig trygg du er. Jesus sitt ubrytelige løfte til deg, er som følger:

Du har orkesterplass til Endetiden, og kommer ikke på noen måte til å rammes av den.

Det var igrunn alt.

- Gud og hans brud