10. jan, 2020

Løftenes ordlyd

Idet PCen slår seg på, er det tallet 14:40 som lyser mot meg. Jeg har i underkant av to timer på meg til å skrive dette innlegget. Jeg krysser fingre og tær for at jeg klarer det innen tidsfristen, og setter i gang med skrivingen. Hvorfor har jeg en tidsfrist, egentlig? Fordi jeg må dra hjemmefra litt over 16, for å ta bussen inn til Oslo. Der skal jeg møte min fine venninne Christine, og sammen skal vi be for Oslo. Det er et arrangement som har vart hele uken (tror jeg), og finner sted i Filadelfiakirken midt i Oslo sentrum. Der har jeg vært flere ganger før, på ulike arrangementer.

Men… ja… det var visst ikke jeg som skulle skrive dette innlegget.

Du skjønte det, altså?

Gjorde visst det. Hva har du på hjertet, Sjef?

Får jeg lov?

Selvsagt!

Takk, pus!

Jesus sier
Min brud fikk egentlig beskjed om å skrive et innlegg om den svært betydningsfulle puslespillbrikken som har falt på plass, den siste tiden. Men det hadde hun glemt at jeg ba henne om. Dermed tar jeg over skrivingen, slik at dette meget viktige elementet blir formidlet. Men dessverre er selve innholdet i denne innsikten, noe vi ikke kan dele med noen. Så da må jeg snakke om en elefant, uten å skrive ordet ‘elefant’. Nesten som spillet Alias, med andre ord.

(Andrea: Jeg gir opp.
Jesus: Det er jeg som skriver. Bare få ned på skjermen de ordene jeg sier.
Andrea: Jamen…..
Jesus: Stol på meg.)

Ja, det er ikke lett for Andrea å skrive om dette – enda hun ikke skriver ett eneste ord av egen vilje, fra egne tanker. Grunnen til at det er så vanskelig, er fordi det vi skal snakke om nå, er både sinnssykt, sprøtt, psykotisk og hysterisk – sett med enkeltes øyne. Det er de fanatiske løftene som ingen vet ordlyden av, foruten Gud og hans brud.

(Andrea: Men Jesus, jeg vil ikke.
Jesus: Men Andrea, du har ikke noe valg.
Andrea: Jeg kan streike.
Jesus: Det vet både du og jeg at du ikke kan :)
Andrea: Dust……)

Andrea har så store motforestillinger mot å la meg fortelle dere det hun har funnet ut, det som har gått opp for henne de siste dagene, at jeg nesten må revurdere hele teksten jeg hadde tenkt til å skrive.

(Andrea: Mener du det?
Jesus: Ja, pus :)
Andrea: Hva skal vi skrive om da?
Jesus: Jeg tenkte å skrive en konklusjon, uten å skrive drøftingen som ledet til konklusjonen.
Andrea: Hun giftet seg med en klok Mann, som virkelig hadde Ordet i sin makt.
Jesus: Og han giftet seg med en Kvinne hvis Ord var synonyme med ‘makt’.)

Andrea får viljen sin. Jeg skriver ingenting om hva som har gått opp for henne, de siste dagene. Det eneste jeg skriver, er dette: Det viste seg at de fanatiske løftene var sanne. Så får vi la resten være usagt. Det var med andre ord alt. Nå skal Andrea kontemplere i 13 minutter og 7 sekunder, deretter skal hun dele denne teksten på bloggen.

- Gud og hand brud