14. jan, 2020

Tilbakevendende vrangforestillinger

Hei, verden! Jeg sitter her hjemme og vet ikke helt hva jeg skal skrive til dere. Akkurat nå venter jeg på kaffe, som gjør seg klar på kjøkkenet. Og jeg får en tanke. For noen uker siden fikk jeg en forsinket julegave fra en søt venninne. Dette var en rosa t-skjorte med teksten: «Powered by coffee and Jesus». Der har jeg visst utgangspunktet for innlegget.

*Andrea henter kaffe*

Noen av dere vet hva mitt største problem er – rent tankemessig. Det er tanken om at Jesus skal dukke opp i livet mitt som en person av kjøtt og blod. Den tanken har fulgt meg nesten like lenge som jeg har kjent Jesus – den metafysiske Mannen uten en fysisk kropp. Etterhvert som jeg blir mer og mer komfortabel med å ikke ha en mann i kjøtt og blod, etterhvert som livet bare blir deiligere og deiligere i en metafysisk og kontemplativ romanse, vil tanken om eller lengselen etter en fysisk mann, komme sjeldnere og sjeldnere. Men jeg skal ikke lyve for dere. Disse tankene kommer fortsatt, med jevne mellomrom.

Når disse tankene kommer, er det som å sveve på rosa skyer av eufori, veldig sammenliknbart med hysteri/mani/psykose. En spesiell form for rus som virkelig er noe av det beste jeg opplever. Det er bare det at det kan ikke vare. Hvis det hadde vedvart, hvis det hadde vært meningen at jeg skulle tenke slik om en person over tid – måtte jo den personen faktisk ha vært Jesus. Sånn tenker iallfall jeg. Er han ikke Jesus, står det ikke mitt navn på ham; er han ikke Jesus, er han ikke Mannen i mitt liv. Sånn sett er dette mitt eneste kriterium, med tanke på valg av livspartner. Han må være Jesus.

Noe som går igjen, når jeg får disse behagelige vrangforestillingene, er at den virkelige Jesus alltid vil minne meg på hvem jeg tilhører; hvor jeg hører hjemme. Etter en runde med vrangforestillinger, og den påfølgende påminnelsen, vil jeg begynne å gråte – når jeg husker akkurat hvem som er Mannen for meg. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger det har skjedd. At jeg har glemt at jeg er forelska i Gud, hatt helt feil fokus i en periode, og blitt så glad at jeg har tatt til tårene – når Gud har minnet meg på at det er ham jeg er forelska i. Det er litt fint, egentlig. Å bli forelska i Mannen min på nytt og på nytt.

«I go from day to day, I know where the cupboards are, I know where the car is parked… I know he isn’t you»

…synger Tori Amos i en av sangene som har vært av stor betydning gjennom dette livet. Sangen heter Hey Jupiter. «Hey Jupiter» var faktisk navnet på en nettside jeg laget for meg og han jeg var kjæreste med da jeg var 16. Han var ikke Jesus, han heller. Ikke det at jeg trodde det om ham, på den tiden. Men det var en kort og hektisk periode også den første viktige mannen i livet mitt, hadde den rollen i tankene mine. Stakkar, jeg tror det skremte ham noe voldsomt, at jeg tenkte sånn om ham. Så har det vært et par-tre andre viktige menn, som også har hatt den rollen over tid. I siste omgang var det Alex. Men også der kom jeg til fornuft, når jeg var mentalt klar for det. Det var bare veldig sporty gjort av Alex å ikke knuse håpet mitt, drømmene mine, hjertet mitt, før Jesus – den virkelige – fortalte meg at Alex faktisk ikke var messias.

Jeg er usikker på hva sangen Hey Jupiter egentlig handler om. Men sett med panteistiske øyne som ser Guds ansikt i alle guddommer, er også Jupiter et bilde på Mannen i mitt liv. Slik Zevs er, Krishna er, Odin er – ja alt og alle som bærer betegnelsen ‘Gud’.

Sa det stopp?

Jeg klarer ikke fortsette.

Kan jeg fortsette?

Kan du vel!

Takk, min elskede :)

Jesus sier
Det er i bunn og grunn Universets mest forseggjorte kjærlighetshistorie, som du gjennomlever. Skal jeg si min helt ærlige mening, er jeg vanvittig stolt av og fornøyd med den historien jeg skriver for deg… for oss. Jeg kan gå så langt som å kalle fortellingen vår for mitt mesterverk. At du må oppleve korte og lange perioder med tilsynelatende galskap, er egentlig ikke det verste i verden. Det er for en god hensikt. Hvor ‘hensikten’ er å peke på hvor fantastisk kul, morsom og genial jeg er! ;D (Ja, det var alt – gjør som jeg sier og del dette på bloggen!)!!

- Gud og hans brud