14. jan, 2020

Ulogisk

Livet er i skrivende stund så godt at det nesten gjør meg litt forvirret. Jeg må tømme hodet for tanker, slik at dette innlegget ikke bærer preg av eufori på grensen til hysteri.

*Andrea mediterer*

Greit, så jeg klarer ikke skrive noe som helst.

Sikker?

Ganske.

Men du klarer å skrive når det er i form av en samtale med meg?

Tydeligvis. Vil du skrive innlegget?

Nei. Jeg vil skrive samtale med deg :)

Hva vil du snakke om?

Jeg vil snakke om den turen du tok i dag.

Turen til St. Olav domkirke i Oslo, med 150-bussen fra Stabekk?

Akkurat den turen, ja. Kan du ikke fortelle hva du fant ut, da du kom til St. Olavs plass busstopp?

At det var en buss – buss nummer 33 – som gikk fra holdeplassen hvor jeg gikk av Bærumsbussen, og direkte til stoppet utenfor kirken jeg skulle til.

Hva var spesielt med denne bussruten?

At den var helt merkelig, sånn egentlig. Den gikk gjennom Vaterlandstunellen, snudde i en rundkjøring på andre siden av tunellen, inn i samme tunell i motsatt retning, og ut av tunellen i Akersveien. Så den gikk rett og slett direkte fra der jeg gikk av Bærumsbussen, og helt til der jeg skulle – uten å stoppe på veien, men med en rar svipptur lenger ned i sentrum. En helt ulogisk bussrute, mente alle jeg fortalte det til.

Men den var veldig logisk for deg, som trengte å komme deg til akkurat den kirken, uten å måtte gå så langt?

Joda.

Det var egentlig alt. Eller, én ting til. Hva betyr tallet 33 på det mystiske tallspråket vårt?

«Jesus».

Takk ;)

Gud og hans brud