20. jan, 2020

Om å bli katolikk

Hei, verden! Jeg skal ikke skrive så mye, akkurat nå, om hva som skjer i livet mitt. Men jeg kan forsikre dere om at nivået av euforisk lykkerus er svært høyt. Høyere enn noensinne før, skal jeg være helt ærlig. Emmm… ja. Det var alt.

Det var alt?

Kan ikke du skrive dette innlegget?

Du ber meg faktisk ta over?

Tydeligvis :)

Det gjør jeg med glede!

Flott, da. Dette er altså…

Jesus som prater
Jeg skal heller ikke snakke så mye om den euforiske lykkerusen som Andrea bader i. Vi skriver istedet et innlegg etter en forespørsel fra en av våre herlige lesere. Forespørselen kom i gjesteboken her på JesusogKristus, og var et spørsmål om Andrea kunne skrive litt om prosessen med å gå fra protestantisme til katolisisme. Og det kan hun – bortsett fra at hun gir ordet til meg.

Når sant skal sies, bestemte ikke Andrea seg for å bli katolikk fordi hun tenkte den katolske tro var mer riktig enn protestantisme. Hele tanken bak hennes konvertering, var at hun ville gifte seg med Jesus. Som hun på sin søte og litt barnlige måte uttrykte det. Og innenfor katolisisme er det en stor tradisjon for å være ‘gift med Jesus’. Alle munker og nonner er jo det. Klosterliv er ikke veldig vanlig i protestantisk/Luthersk tradisjon. Men det finnes klostre også i den Lutherske kirke.

Min brud bestemte seg altså for å gifte seg med meg, og snuste på ulike måter å gjøre dette på. Hun var faktisk i kontakt med nonnene på Toten – et Luthersk kloster hvor det bare bor to søstre. Men Andrea innså at skulle hun gjøre dette, måtte det gjøres riktig. Det føltes ikke veldig viktig, eller riktig, at troen Andrea skulle bekjenne seg til måtte være protestantisme. Hun kom jo ikke fra en tradisjonell kristen familie, og hadde ikke hatt en spesielt religiøs oppvekst. Så å konvertere innebar ikke å bryte med veldig innarbeidede tradisjoner, for Andrea sin del.

Andrea kom i første omgang i kontakt med den fantastisk herlige priorinnen i klosteret som ligger i Groruddalen. Hun kom også i kontakt med sognepresten på Stabekk – lenge før Andrea bodde på Stabekk selv. Fra Andrea bestemte seg for at hun ville bli katolikk, til konverteringen var et faktum, gikk det omkring ett år. På den tiden gikk hun jevnlig i undervisning hos presten. Hun fikk også beskjed om hvilke bøker hun måtte lese. Det var i hovedsak Den Katolske Kirkes Katekisme, som er en bok om hva den katolske kirke faktisk tror på. Dessuten var det en bok av Wilfrid Stinissen, som handlet om Jomfru Maria. Og en bok om den katolske kirkes historie i Norge.

Etter ett år i undervisning, mente presten at Andrea var klar for sin ferming. Det er det samme som en konfirmasjon. Andrea er med andre ord konfirmert både i den protestantiske og i den katolske kirke. En fotnote er at Andrea faktisk også er gift med Jesus både i protestantisk og katolsk forstand. Den protestantiske seremonien var forøvrig veldig uoffisiell og improvisert. Men den ble ganske riktig forrettet av en prest. Hvis noen lurer, er dåpen et gyldig sakrament i den katolske kirke – selv hvis konvertitten er døpt Luthersk. Det betyr at det ikke kreves en ny dåp, hvis du skal konvertere.

Nå som Andrea har vært katolikk en stund, har hun innsett at det faktisk er den beste troen å tilhøre. Iallfall for henne, som føler seg som noe i nærheten av en av kirkens mange mystikere. Det er så godt å føle på den andektige og hellige stemningen på messene, det er så godt å alltid få høre at det hun opplever anerkjennes av kirken. Mer enn noe er det godt for Andrea å ha den fantastiske veilederen og skriftefaren som presten hennes er. Han har vært den desidert beste medvandreren hun kunne fått. Andrea har også innsett at det å tilhøre den første kirken, og den største kirken, er det riktigste hun kunne valgt.

Kjære Glafo, vi håper dette svarte på noen av spørsmålene dine. Hvis ikke får vi prøve på nytt :)

- Gud og hans brud