21. jan, 2020

Brødre i Kristus

God kveld, alle sammen! Nå skal jeg skrive et innlegg om mine to brødre i Kristus, begge to bosatt ‘over dammen’ et sted. Disse har kommet inn i livet mitt med ti års mellomrom, og historien om Enrique kan ikke fortelles uten å dele historien om Eddi. Så da setter jeg i gang!

Eddi

I 2009 hadde jeg, som de fleste er klar over, min spirituelle oppvåkning. Fra det ene øyeblikket til det neste ble jeg sikker på at Gud virkelig er virkelig. Jeg ble også, i samme øyeblikk, sikker på at vi befinner oss i ‘de siste tider’. På den tiden var det mye snakk om en spesiell dato i 2012. At 21. desember det året virkelig ville være av betydning – når det gjaldt endetid, apokalypse, dommedag, ragnarok – you name it.

På tiden rundt min oppvåkning, hadde jeg noen meget spesielle opplevelser. Idet jeg skriver den forrige setningen, begynner sangen ‘Bad Romance’ å spille. Og det var kanskje det min daværende romanse hadde blitt. Ting jeg og min kjære hadde gjort sammen i to år, var plutselig blitt skummelt/skremmende/destruktivt/demonisk. Jeg trengte å finne ut av hva dette skulle bety, og skrev en ganske forvirret og hysterisk post i et forum på facebook, om den spådde dommens dag i 2012.

Alle som leste og kommenterte denne posten, sa noe i nærheten av at jeg hørtes ravende gal ut, og at jeg burde snakke med noen med universitetsutdannelse innenfor psykisk helse. Joda, de hadde i og for seg rett – jeg hørtes sannsynligvis helt forstyrret ut. Men det var én av de som kommenterte som sa noe i nærheten av det jeg tenkte selv. Noe i nærheten av de bakenforliggende metafysiske og åndelige forklaringene jeg hadde laget for opplevelsen, inni mitt eget hode. Og det var altså Eddi.

Jeg og Eddi ble venner på face, vi begynte å ha lange og innholdsrike samtaler på MSN (som man fortsatt brukte på den tiden). Eddi var både kristen og ‘våken’, og kunne hjelpe meg til å forstå deler av min gryende tro på Gud og på Jesus. Etter noen uker sa han at jeg var blitt som en søster for ham. Da foreslo jeg at vi kunne være bror og søster på face. Det ville han gjerne. Så da ble vi det. Og det er vi fortsatt.

Et par dager etter at vi hadde stadfestet vårt åndelige familieforhold, husket jeg på en svært viktig drøm jeg hadde hatt, på tiden rett før disse skumle og nærmest demoniske opplevelsene hadde inntruffet. Jeg drømte rett og slett at jeg hadde en afrikansk storebror. Eddi er halvt afrikansk og halvt russisk, så han har ganske mørk hud. Jeg hadde altså drømt om Eddi, før han i det hele tatt kom inn i livet mitt. Det spesielle ved denne drømmen, var at den var så full av trygghet, av kjærlighet, at da jeg våknet kunne jeg ikke skjønne hvorfor jeg ikke hadde denne storebroren.

Enrique

I dag da jeg satt og gjorde meg klar for dagen, tenkte jeg over hva dagens innlegg på bloggen skulle handle om. Jeg bestemte meg for at dette var dagen for å skrive om disse to brødrene mine – et innlegg jeg har tenkt på å skrive i noen uker. Så gikk jeg ned for å hente posten, bare for å oppdage at en liten gave fra Enrique lå i postkassen. Gaven var to nydelige bilder, som jeg tror han har skrevet ut på fotopapir, med svært høy kvalitet på printeren. Ett av Jomfru Maria og Jesusbarnet, og ett av Neo Queen Serenity. Sistnevnte er Sailor Moon, slik hun opptrer i en fjern fremtid. Som dronning over hele Jorden.

Jeg og Enrique ble faktisk kjent i en gruppe på facebook, ikke om spesielt religiøse eller åndelige ting, men om Sailor Moon. Det viste seg at vi ikke bare hadde den japanske tegneserien som en felles interesse, men at vi begge var lidenskapelig opptatt av Jesus, og det som hører ham til. Vi er også begge to veldig glad i Jomfru Maria. Og ting hun sier til meg, sier hun også til Enrique – når jeg ber ham spørre hva hun sier til ham om ett eller annet. Jeg vil ikke si hva hun har sagt til meg, men han vil altså få samme tilbakemelding som det jeg får. Vi innså at vi på mange måter hadde et åndelig søskenforhold, med felles far og felles mor i form av Gud og Jomfru Maria. Og ble dermed bror og søster på face.

Og der Eddi, for ti år siden, kunne være en veileder og en støtte for meg – i min spirituelle vandring, fungerer jeg litt slik for Enrique nå. Han har ikke vært kristen veldig lenge, men på den tiden som har gått fra han innså hvor fint det er å ha en relasjon til Jesus, og til nå, har han fått en god og trygg gudsrelasjon med mange sterke opplevelser. Enrique forteller meg at jeg er den tredje viktigste kvinnen i livet hans. Hvor moren og Jomfru Maria er på første- og andreplass. Det ser jeg som en stor ære.

Når sant skal sies, føler jeg meg veldig velsignet som har venner og åndelige søsken over hele verden. For enda Eddi og Enrique bærer tittelen ‘brødre’, er det mange av disse online-bekjentskapene jeg ser på som gode venner. Jeg kunne skrevet litt om alle, men da hadde dette blitt fryktelig langt. Dermed avslutter jeg her, og sier ‘det var alt’.

- Månebarn