30. jan, 2020

En gulblek hest og en dag på stranden

Her i sydlige strøk, ved Afrikas vestkyst, går det egentlig ganske bra. Å omstille meg fra en tilstand av frykt og flukt, til en tilstand av ‘alt er i skjønneste orden, og det fins ikke en eneste grunn til bekymring’, har vist seg å være et løft for hele virkeligheten min – og for hele opplevelsen min av trivsel. Alex uttrykte det på en fin måte, for et par uker siden. Det var egentlig snakk om et musikkstykke spilt av et orkester på TV. Men jeg overførte det til temaene og utfordringene jeg møter i livet mitt. Han sa det ikke var så mye ‘humlens flukt’ som ble spilt, men istedet ‘humlens chilledag på stranden’. Vel, Alex klarte ikke få mobilen til å skrive ‘humlen’, da. Så det som ble formidlet var ‘himlen’. I mitt smågale hode var dette en beskjed om at jeg og hele min virkelighet ganske riktig er himmelen, og at jeg bare skal kose meg – som om jeg var på stranden uten en bekymring i verden.

Pus?

Gud? Vil du prate?

Det kan virke sånn, ja.

Ok. Vil du ta over skrivingen?

Nei, dette skal være en samtale.

Greit, sjef! Hva vil du prate om?

Du skal fortelle om det som skjedde i natt. Uten å fortelle hvem det er snakk om.

Jaha, ja. I natt ba jeg til Gud for det mennesket i livet mitt som faktisk er min favorittperson i hele verden. Dette er en person som ved én anledning har blitt kalt min ‘datter’. Det gjorde meg veldig irritert, fordi vedkommende ikke er sååå mye yngre enn meg. Men det var ikke poenget. Poenget er at denne damen har en kronisk lungesykdom, hvilket gjør vedkommende litt ekstra sårbar for det skumle lungeviruset som herjer i verden, i disse dager.

Etter at jeg nærmest hadde krevd at Guden min må holde en beskyttende hånd over mitt favorittmenneske, fikk jeg faktisk et svar i form av at Gud ba meg åpne bibelen på et spesifikt sted. Verset det var snakk om, var Matteus 15:28. Dette er fra historien om den kanaaneiske kvinnen som ber om helbredelse for datteren sin. Bibelverset jeg ble bedt om å lese, sier dette:

«’Kvinne’, sa Jesus til henne. ‘Din tro er meget stor, og du har fått svar på bønnen din’. Datteren hennes ble straks helbredet.»

Han er nå litt søt, da.

Hvem, jeg? :)

Ja, du!

Kan du ikke fortelle hva som er øverst på bønneagendaen, sånn generelt, nå for tiden?

Jeg ber om at alle de jeg er glad i, og alle de er glade i, skal være omsluttet av din beskyttende kjærlighet – gjennom hele apokalypsen. Jeg ber for at den nåden og omsorgen du har for meg, skal omfatte alle i livet mitt. Jeg antar det gjelder de som leser bloggen vår også, Jesus?

Det gjør det. Vi skal avslutte, men først må du komme med noen ord om bildet du deler sammen med denne teksten.

Ja… Dette var en status en av mine aller kjæreste online-venner og en søster i Kristus, delte for noen dager siden. Oversatt står det noe sånt som: «Jo lysere et fotografi er, jo mørkere er negativet». Og i mitt smågale hode tolker jeg dette dithen at når min virkelighet faktisk bare er god, og bare blir mer og mer som Himmel på Jord, må den motsatte virkeligheten – det vi kaller ‘negaverset’ – være tilsvarende dystopisk.

Det var alt.

Allerede?

Ja.

Jeg føler det må sies noe mer.

Nei.

Vi snakker jo fortsatt, da.

Lytt.

*Andrea mediterer*

Yesda. Du ber meg dele hva du har begynt å kalle meg, de siste dagene – sammen med den relevante bibelteksten.

Er det greit?

Har jeg så mye valg?

Det er det du ikke har.

Så i et par uker har Jesus kalt meg en ‘hest’, på mange fantasifulle måter. Til slutt fortalte han meg hva han mente, og ba meg lese denne bibelteksten:

«Og jeg så, og se! – en gulblek hest. Rytterens navn var Døden, og dødsriket fulgte med ham. De fikk makt over fjerdedelen av jorden, så de kunne drepe med sverd, hungersnød og pest og ved jordens ville dyr.»
Johannes Åpenbaring 6:8

Det var visst alt.

- Gud og hans brud