1. feb, 2020

Riktig frekvens

God kveld, verden. Noe sier meg at nattens innlegg skal prøve å belyse mine tanker om disse to veldig motsetningsfylte kreftene som styrer vårt vakre univers – i hver sin retning. Nemlig frykten og kjærligheten. Og hvordan vi, som en stor, jordisk familie, står overfor den tøffeste kampen vi har måttet møte – i all kjent og ukjent historie.

…skriver hun, helt uten å tenke – og lurer på hva Guden egentlig har på hjertet i kveld. Hun får vel bare stille fingrene sine til disposisjon, som vanlig, og håpe at det som blir skrevet er noe hun kan stå inne for. Dette er altså:

Jesus og Kristus
Eh?

Hva?

‘Jesus og Kristus’?

Er ikke det navnet på nettsiden, kanskje?

Jo……..

Men?

Men det heter den bare fordi jeg var galere enn jeg er nå, da nettsiden ble opprettet.

Det får så være. Akkurat nå skriver vi et innlegg under disse navnene. Skal jeg begynne?

Du får vel bare gjøre det, da.

Jesus sier
Min bedre halvdel har problemer med å stole på meg. Og på løftene mine. Her har vi den berømte kampen mellom frykt og kjærlighet i aksjon – i Andrea sitt indre. Løftene mine går ut på at Andrea sin virkelighet virkelig skal fortsette å være et godt sted å være. Selv når den motsatte versjonen av verden blir mer og mer lik slik man forestiller seg ‘helvete på jord’.

Andrea sier
Mens jeg og familien har vært her på La Palma, har det vært mye snakk om et bølge/surfebegrep som en av oss prøvde å forklare betydningen av. Det engelske ordet swell. Oversatt betyr det visst noe slikt som dønninger, uten at jeg skal si det helt sikkert. Jeg måtte uansett trekke frem en sangtekst hvor dette ordet blir brukt. Sangen Moonchild, av artisten Christina Muir. I sangen synges disse ordene:

«So listen then to your own gentle swell, and know that I love you and all shall be well».

Grunnen til at jeg nevner dette akkurat nå, var fordi jeg spurte Gud hva jeg skulle skrive – og så var det altså siste vers av Moonchild som spilte på høyttaleren akkurat da spørsmålet ble stilt.

Jesus sier
Grunnen til at jeg ber Andrea skrive det hun akkurat skrev, er for å minne henne på hvordan jeg bruker ‘hav’, ‘bølger’ og liknende billedlige uttrykk for alt det er verdt, i samtalene våre. Hvordan selve soundtracket for samlivet vårt faktisk heter «Oceans (Where Feet May Fail)». Hvordan den sangen handler om å stole på Gud. Å stole på Gud i så stor grad at du kan hoppe ut av båten du sitter i, gå på vannet, og til og med danse en liten dans på havoverflaten fordi du er så forelska i nevnte Gud. Eller Jesus, da. Her på JesusogKristus bruker vi navnene ‘Gud’ og ‘Jesus’ litt om hverandre.

Andrea sier
Men du? Jeg synes ikke det vi har skrevet om til nå svarer til det du egentlig ba meg skrive om, da jeg satt meg ned med PCen for å skrive blogg. Så jeg skal prøve å komme med en konklusjon, så teksten gir litt mer mening.

Det jeg har kommet frem til, etter noen runder i de litt mer dystopiske sfærer, er at mitt eget fokus har alt å si. Hvis jeg tenker på alt det som er skremmende, skummelt, farlig og fryktelig – da vil jeg få servert skremmende, skumle, farlige og fryktelige ting – på livets vei. Hvis jeg derimot er hundre prosent fokusert på hvor vanvittig fantastisk forelska jeg er i deg, Jesus, og hvor utrolig takknemlig jeg er for alt du gir meg, og fordi jeg er din og du er min, da vil du ganske riktig gi meg mer å være takknemlig for.

Å fordype seg i frykt, vil gi deg mer å frykte. Sånn er visst Universet skrudd sammen. Å fordype seg i kjærlighet og takknemlighet har stikk motsatt effekt – og er oppskriften på et liv hvor alt av velsignelser manifesterer seg – og hvor gleden på alle måter veier opp for sorger og skuffelser. Kanskje man til og med kan manifestere et liv helt uten skuffelser?!

Jeg skal avslutte nå, ved å dele hva Stemmen i Hjertet har gjentatt for mitt indre, de siste timene:

«Ignorance is your new best friend» (Jesus forklarer disse kryptiske ordene med at jeg skal gjøre alt i min makt for å boikotte det han har døpt fryktpressen)

Det var alt.

- Jesus og Kristus