3. feb, 2020

Evaluering

Lillesøster er vant til å ta bilder av meg, og det ble ganske riktig en liten fotoshoot på dagens utflukt. Men først tok jeg noen bilder, av de to fyrtårnene som var plassert der vi befant oss. Bildet delte jeg på facebook, med en tilhørende tekst som sa «De to tårn». Rett før bussen som skal ta oss tilbake til hotellet kommer, sier moren min at det er et kors jeg må ta bilde av. Så da går jeg dit, hvor lillesøster velvillig stiller opp som fotograf. Hun tar en rekke bilder, og ombord på bussen går jeg gjennom de, for å finne ut hvilket jeg skal dele på facebook. Det er ingen av bildene som stikker seg ut – før Stemmen i Hjertet mitt begynner å synge for meg. Han synger på en sang som heter My Lighthouse, og som handler om Jesus. Da fikk jeg på mange måter beskjed om hva jeg skulle skrive sammen med bildet jeg valgte å legge ut. Det ble dette bildet, med teksten: «Dette er mitt fyrtårn». Bildet jeg deler sammen med denne teksten havnet forøvrig på Instagram. Hvis noen lurte.

Men hva har vi gjort? Vi var på en restaurant som lå helt nede ved havet, ved de to fyrtårnene. To tredjedeler av oss var veldig fornøyd med maten, men den resterende tredjedelen var så misfornøyd at skuffelsen angikk alle tre. Det førte dessverre til en veldig dårlig tips, i tillegg til en tilsvarende dårlig anmeldelse av stedet. Bortsett fra en skuffende restaurantopplevelse nå i dag, har denne ferien vært utrolig vellykket. Iallfall har den vært det i mine øyne. I morgen retter vi snuten mot Norge igjen. Og nå skal jeg gjøre det både min jordiske og min himmelske far gjør – når en ferie drar seg mot slutten. Jeg skal evaluere.

Det tre beste tingene som har skjedd:
3) Det var veldig flott at en av de to mennene som tok oss med på seiltur på fredag, nesten tvang meg til å komme og sette meg foran i båten – for å se på delfiner. Jeg har jo dårlige bein og tilsvarende dårlig balanse. Så det å balansere på ‘taket’ av en seilbåt, føltes ikke som noe kroppen min kunne takle. Men mannen var veldig opptatt av at jeg skulle få se delfinene som svømte om kapp med båten – sittende i baugen, og ikke lenger bak hvor det var ‘trygt’. Og jeg er så utrolig takknemlig for at jeg turte å gå såpass langt ut av komfortsonen. For det var virkelig en opplevelse. Dermed kom den på tredje plass over gode opplevelser, iløpet av turen.

2) Noe som kan tenkes å være en god ting, er hvordan Jesus har bedt meg boikotte nyheter – og hvordan han legger til rette for at dette kan gjennomføres. Han har ikke bare, på flere ulike måter, formidlet at jeg skal lukke øynene for (den versjonen av) verden (jeg ikke forholder meg til). Han har også gjort det vanskeligere for meg å faktisk få med meg nyhetene. På mobilen har det plutselig blitt en blokkering eller mur av noe slag, på nyhetsappen min. På PCen får jeg bare en stor, rød skjerm, når jeg prøver å åpne nyhetsappen. En fotnote er at en klok dame jeg kjenner, som er kjent for sin gode intuisjon, har fortalt meg at jeg virkelig ikke har godt av å lese nyheter. Det har jeg visst lenge, men at akkurat hun sa dette til meg, føles som om det var Jesus selv som sa det.

1) Det som kommer på førsteplass av hva som har vært bra med denne turen, er rett og slett familien min. Jeg er så glad i de to menneskene at det nesten er vanskelig å oversettes til tekst. Vi har det så utrolig koselig sammen – 98 prosent av tiden. Vi ler og spøker og har våre egne interne greier som av og til får meg til å trekke på smilebåndet – bare jeg tenker på det. Vi kan ha opphetede diskusjoner som noen ganger grenser til hissige krangler. Men vi vet at vi er uendelige glade i hverandre, og det er den kjærligheten som veier tyngst – når alt kommer til alt. Sannheten er at det er lenge siden vi har vært sammen over så lang tid, vi tre. Sist vi var på ferie sammen var sommeren 2017. Så å få tilbringe kvalitetstid med mammaen og søsteren min, føles som noe som kan toppe denne listen over tingene som har vært bra med ferien min.

Nå sier visst Jesus jeg skal skrive om ting som ikke har vært så bra. Men det blir ingen liste, altså. Jeg skal bare nevne én ting, virker det som.

Den dårlige tingen som har skjedd:
Jeg ler når jeg innser hva Jesus egentlig har i tankene. Greia er at denne øyen på ingen måte er like turistifisert og utbygd som andre, litt mer kjente Kanariøyer. Og det bærer veiene preg av. Der Gran Canaria og Tenerife har store og trafikkerte motorveier, har La Palma relativt tynne hovedveier som er klint inntil veldig bratte fjell. Hver eneste gang vi har vært utenfor hotellområdet med bil eller buss, har jeg vært sikker på at min siste time har kommet – og sittet med hjertet i halsen og hvisket Hill deg, Maria og Fadervår med skjelvende stemme. Men…. jeg lever. Jeg kommer til å overleve taxituren til flyplassen, og de to flyturene hjem, også. Og dere kommer nok til å høre fra meg/oss snart igjen. Det var alt for nå. Takk for meg!

- Månebarn