11. feb, 2020

Paradiset idag - dag 2

God ettermiddag, verden! Dag to i retrett er godt igang, og jeg har det så fint(!) Fra jeg våknet idag og til jeg stod opp, gikk det to timer. To timer av hellig enhet og ekstatisk nærhet med Han jeg giftet meg med. Han er så fin at jeg faller litt i staver. Men jeg skal klare å formulere meg forståelig, altså, nå som jeg skriver til dere. Bare ha litt overbærenhet med at jeg nesten vibrerer av god energi og forelskelse.

Det første jeg skal dele, er en åpenbaring jeg hadde – under nattens kontemplasjon. Husker dere jeg nevnte at grunnen til at jeg aldri helt klarer å gi slipp på tanken om, eller lengselen etter, en Jesus i kjøtt og blod, fortsatt er et uavklart element i livet mitt? I natt fikk jeg altså vite ‘grunnen’. Det er rett og slett at jeg trenger en akilleshæl. Jeg trenger en svakhet – når løven i meg bare blir sterkere og sterkere.

Min svakhet er at… og dette er litt sprøtt… når jeg møter en mann jeg liker, vil jeg ofte prøve å ‘gjøre’ ham til denne mannlige messiasen. Fordi jeg i møte med menn i livet mitt som melder sin interesse, alltid vil si at «det eneste kriteriet jeg har for en potensiell kjæreste, er at han er Jesus». Svakheten er at når jeg liker en mann, rettferdiggjør jeg det å forelske meg i ham med at han er Jesus. Men så har jeg, litt etter litt, innsett at han kommer nok ikke til å dukke opp, denne mannen. Om det er noen som er interessert i meg, vil jeg unnskylde meg med at jeg tilhører Jesus. Og er jeg interessert i en mann, vil jeg (bevisst eller ubevisst) ‘gjøre’ ham til Jesus. Hvor håpløst er ikke det – for en som kaller seg ‘nonne’?

Men jeg skjønner, altså, at det jeg og Jesus har sammen, egentlig ikke krever en fysisk person for å fullbyrdes og realiseres. Jesus (eller Gud, alt ettersom) sørget forresten for en sterk synkronisitet, før jeg våknet i dag. Jeg drømte at en god venn fra India, som jeg har møtt i cyberspace, sendte flere meldinger på chat. Ja, jeg drømte at disse meldingene vistes på låseskjermen på mobilen min. Da jeg våknet, var det ingen meldinger fra vedkommende. Men jeg tok kontakt med ham i våken tilstand, for å høre om alt var i orden med ham. Det viste seg at vi ikke hadde snakket sammen på mange måneder.

Vennen min sa først at alt var greit. Jeg følte det var nødvendig å nevne for ham at jeg hadde drømt om ham, på sett og vis, og at det var derfor jeg tok kontakt for å høre om det gikk bra. Da åpnet han seg opp litt mer, og fortalte at alt egentlig ikke var helt bra. At hunden hans faktisk hadde dødd, tidligere i dag. Vennen min hadde ikke fortalt noen om hva som hadde skjedd, men han var forståelig nok veldig trist. Vi skjønte begge to at det var Gud som hadde sørget for at jeg tok kontakt med ham, i form av drømmen jeg hadde. Og vennen min var veldig takknemlig for at det, tross alt, var noen han kunne dele smerten sin med. Vi har chattet litt frem og tilbake i dag, og jeg har sendt kontinuerlige bønner og god energi i hans retning, for å hjelpe ham i sorgen. Dessuten sender jeg takkebønner til Gud, som viser seg i livene våre på disse forunderlige måtene.

Det har skjedd noe annet positivt i dag, også. Jeg våknet opp til en (virkelig) melding på mobilen. Det var butikken på Smestad igjen, som kunne melde om at bunaden er ferdig og klar til å hentes. Jeg var litt forvirret, for det siste jeg hørte var at skjorten befant seg i Kina – hvor den var blitt brodert. Det er vel ikke nødvendig å nevne at 3-400 millioner Kinesere er i karantene grunnet skumle ting jeg ikke forholder meg til? Og at null post går ut eller inn fra landet? Så jeg syntes det var rart om alt var klart til henting – skjorten inkludert. Jeg ringte butikken, og fikk beskjed om at jovisst hadde de skjorte til meg. Om det er den som var i Kina, eller en de hadde på lager, kunne ikke damen jeg snakket med fortelle meg. Helt ærlig har dette vært høyt opp på bønneagendaen den siste uken. Men bønnesvar fikk jeg, og snart har jeg en hvit Løkenbunad i skapet!

Det var igrunn alt for nå. Musikken min svarer meg i form av at sangen som har gått på repeat de siste ukene, og som jeg har lyttet til mens jeg har hatt mine inderlige møter med Han jeg giftet meg med, begynner å spille. Det betyr rett og slett at innlegget skal postes, og så skal retretten flyttes over i de kontemplative sfærer igjen. Dere hører fra meg/oss snart igjen, vil jeg tro. Nå skal jeg nedsenke meg i Kong Jesus. Skriver hun med de største hjertene i øynene og tørker en gledeståre.

- Månebarn