14. feb, 2020

...fra nå og til evig tid!

Mannen min (og Guden min) ba meg tatovere en permanent påminnelse om at jeg skal stole på ham, og at han alltid er til å stole på. Etter å ha gått gjennom alle symboler og bilder som forteller meg nettopp dette, var det tallet 131 som stakk av med seieren. Det er rett og slett en henvisning til Salme 131, som handler om å overgi seg fullstendig til Herren i barnlig tillit.

For å understreke at dette ikke bare er en gal dames schizofrene tallsymbolikk, skal jeg fortelle en liten historie (som jeg har fortalt mange ganger tidligere): Det var en dag jeg stod på Skøyen og ventet på 20-bussen, som skulle ta meg opp til Ullevål. Jeg stod med ryggen til den retningen trafikken kom fra. Plutselig sa Stemmen i Hjertet mitt noe til meg. Han sa ordene «En-tre-en, lille venn!». Jeg snudde meg, bare for å se 131-bussen komme kjørende forbi.

Det var alt for nå. Jo, én liten ting til. Hvor *herlig* er det ikke at det første som skjer på Valentinsdagen er at jeg ‘pakker opp’ den største gaven livet noengang har gitt meg? Altså en evig påminnelse på at Guden min vil meg vel. Nå gleder jeg meg veldig til hva denne dagen vil bringe! Ha en fin dag, dere.

- Månebarn