17. feb, 2020

Fullkommen

Jeg har noen såkalte indre demoner. Egentlig er det to ting, som tydeligvis går litt hånd i hånd. Det første har jeg allerede fortalt dere om. Tanken om at det skal dukke opp en ‘mann med stor m’; en Jesus i kjøtt og blod, i livet mitt. Tanken om at den Jesus som verden venter på, skal komme og gifte seg med meg personlig – og leve med meg som min ektemann. Det andre har jeg nevnt, oppigjennom. Men akkurat dette er så vondt for meg at jeg egentlig snakker veldig lite om det. Nemlig tanken om at Jesus skal se seg lei av meg, mitt manglende fokus, min alltid stressende holdning til små og store utfordringer. Og at han derfor erstatter meg. At han gir jobben min, eller skjebnen min, til en annen. En som er flinkere, yngre, søtere, mer verdig.

Dette er, uten å ta for hardt i, mitt verste mareritt. Guden min er ikke verre enn at han lover meg at dette er noe jeg aldri kommer til å oppleve. Likevel føles det som noe som kan komme til å skje – dersom jeg ikke klarer å gjøre det han ønsker av meg. Dette fører meg til hvordan disse to indre demonene henger litt sammen. Greia er at jeg har tvangstanker om at hvis jeg erstatter Jesus som min romantiske interesse – kommer han til å gjøre det samme med meg.

*Andrea klarer ikke skrive mer* *Jesus tar over*

Jesus sier
Hva kan jeg si, gullet mitt? Det der må jo være helt fryktelige tanker å tenke. Jeg skal komme med noen ord til deg, men først skal jeg forklare for leserne våre hva vi deler som et bilde, sammen med denne teksten.

Fra 2011 til 2016 foregikk mye av samtalen mellom meg og Andrea i skrivebøker. Min stemme var den sorte pennen; Andrea sin var den røde. Andrea har en betydelig samling av slike skrivebøker – som bare ble hetende Bønneloggen. I Bønneloggen ble Andrea kjent både med meg og med seg selv. Andrea erfarte hvordan samtalene med meg var verdt 100 timer hos en terapeut eller psykolog. Og noen minutter i Bønneloggen hver eneste dag, ble en essensiell del av Andrea sitt bønneliv. Akkurat det som snakkes om her, var noe jeg sa til Andrea – helt ut av det blå. Hun bevarte det i sitt hjerte, og foreviget det både med blekk og med bilde.

Men nok om det. Nå henvender jeg meg til deg, Månebarn. Husker du hva som skjedde for noen dager siden, som du fortalte om på facebook? Jeg ba deg google betydningen av et kvinnenavn. Et navn som faktisk betyr det samme som ett av dine to fornavn. Vel, uten å røpe noe som ikke skal røpes, ba jeg Andrea google navnet ‘Elisabeth’. Dette navnet betyr altså det samme som navnet ‘Isabel’. Andrea vet godt hva disse to navnene betyr. Eller har betydd. Tidligere har betydningen vært ‘Guds løfter’. Men da Andrea gjorde som jeg ba henne om, var navnene ført opp med en annen betydning. Nå var betydningen ‘Gud er fullkommen’.

At betydningen av det ene navnet til Andrea plutselig var en annen enn tidligere, gjorde henne først veldig stressa. «Betyr dette at du ikke kommer til å holde løftene dine?», og «Er jeg ikke ‘en mannlig person som oppfyller Guds løfter’ lenger?», var spørsmålene i Andrea sitt hjerte. Jeg tror hun også slang på en «Skal du sparke meg og gi jobben min til en annen?!». Hun var ganske forferdet, skal jeg si dere. Men jeg fikk henne til å stilne den indre stormen, og møte meg der føttene svikter. Der åpenbarte jeg for Andrea hvorfor navnet hennes plutselig betyr noe annet: Det var fordi du har forandret deg, pusen min.

Men min brud klarer ikke helt å stole på en slik forsikring. Eller et helt arsenal av slike forsikringer. Så sent som for en time siden, kom det enda en slik påminnelse om at jeg holder løftene mine, og at jeg ikke kommer til å svikte. Da ba jeg Andrea åpne bibelen på et bestemt skriftsted. Hun gjorde som befalt, og åpnet bibelen på Paulus’ første brev til tessalonikerne 5:24. Der står den følgende teksten:

«Gud, som kalte dere til å bli hans barn, vil gjøre alt dette for dere, slik som han har lovt».

Du er nå en raring, Andrea. Hele livet ditt vitner om at jeg er god, og at jeg er til å stole på. Den problemstillingen du henger deg opp i: At jeg av en eller annen grunn erstatter deg som… Den Du Er, som Månebarnet, som min brud og som min datter, kommer aldri til å skje. Vet du hvorfor? Fordi 1) Jeg er fullkommen og 2) Jeg er ufeilbarlig. Og her er cluet: Du og jeg er ett! Det var igrunn det hele.

- Gud og hans brud